Hans Ole Rian: – Kulturdepartementet må ikke glemme det profesjonelle kulturlivet

Det sier Creo-leder Hans Ole Rian. Han mener at regjeringen legger opp til et stramt budsjett, og at alle departementer og områder kjenner på de vanskelige tidene som både verden og Norge er inne i.

– Likevel er det noen områder som blir prioritert, og andre ikke. Noen av løftene i regjeringens Hurdalserklæring fra i fjor blir oppfylt, mens mange andre må vente i ett eller flere år. Noen vil kanskje aldri se dagens lys, skriver Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, forbundet for kunst og kultur, i en e-post til KulturPlot.

Fjerner ABE-reformen

Rian påpeker at det er gledelig at regjeringen fjerner den forrige regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor, de såkalte ABE-kuttene.

– Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) har i åtte år ført til et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene og var ment å få statlige virksomheter til å effektivisere. Hos kulturinstitusjonene som ble rammet førte kuttene kun til mindre produksjon og mindre bruk av frilansere og vikarer. Nå som dette unødvendige kuttet endelig er fjernet, kan i hvert fall denne delen av kulturlivet få litt mindre trange budsjetter, med positive konsekvenser for kulturliv, kulturarbeidere og publikum, sier han.

– Men selv om ABE som begrep er borte så er realiteten dette. Institusjonene har fått om lag 2,9 % i vekst. Regjeringen legger til grunn vekst i lønn på 4,2 og KPI på 2,8. Veid snitt på 80% lønn betyr økte kostnader på 3,9%, det vil si en underdekning på 1%, legger han til.

– Forsvarets musikk bør tas ut av Forsvaret

Selv om rammene og økonomien er trang, ser Rian tiltak regjeringen kunne iverksatt. Forsvarets musikk (FMUS) har i mange år levd under stadige trusler om kutt eller nedleggelse. Creo har bedt om at denne kultur- og forsvarsinstitusjonen får en annen og tydeligere plass i forsvarsstrukturen. Dette håper Rian kan komme på plass i løpet av forhandlingene på Stortinget.

– Vi foreslår at FMUS tas ut av Forsvaret, og etableres som et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter under forsvarsdepartementet, med oppstart i 2024/25. Dette innebærer at institusjonen over tid forsterkes musikkfaglig og administrativt. Dette er i tråd med tidligere anbefalinger, sier han.

Musikeralliansen må prioriteres

I fjor fikk Creo bevilget en million kroner til å utrede en musikerallianse. Utredningen er ferdig, den ble overlevert Kulturdepartementet i mai i år.

– Det er trist å lese at regjeringen ikke følger opp med midler til oppstart. Vi i Creo står klare til å starte opp, og håper at våre rikspolitikere ser at dette er noe som nå må prioriteres. Nå trengs fremdrift i dette viktige arbeidet, og ikke stans, sier Rian.

Han presiserer at en slik allianse er et direkte svar på formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen vil «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Den er også et avgjørende tiltak for å sikre arbeidsplasser og aktivitet i musikkbransjen etter to år med pandemi, og svært alvorlige konsekvenser fra forrige regjerings stadige nedstengninger.

– Det er påvist i flere rapporter at de som ble verst rammet var de utøvende kunstnerne, og av dem var musikere igjen de som kom aller dårligst ut. Musikeralliansen vil kunne bøte på skadene etter koronakrisen, sier Rian.

Én prosent av statsbudsjettet

Rian mener at noe av det viktigste at regjeringen programfestet i fjor var å gradvis øke kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent.

– Kulturen er en vesentlig del av det offentlige ordskiftet, og både enkeltkunstnere, frie kunstnergrupper og kulturinstitusjonene spiller en sentral rolle for debatt, demokrati, ytringsfrihet og meningsdannelse. For å sikre at disse målene oppnås forutsettes gode rammevilkår og tilstrekkelige midler på budsjettposter til kulturformål. Dette vil et mål om én prosent sikre i betydelig grad. Dette er et tall vi i Creo har regnet på siden det første kulturløftet kom i 2005, sier Rian.

Creo forsøker så godt som mulig å holde seg til de samme budsjettposter og definisjoner som tidligere, men tar forbehold om at det kan være uenighet om både detaljer og tall. Flere tiltak bytter også post, blir slått sammen eller delt opp.

– Uansett så har vi i år har kommet til at kulturens andel av statsbudsjettet eksklusiv petroleumsinntektene er på 0,883 %, men det forrige år var på 0,899% i saldert budsjett. Det er en nedgang fra i fjor til i år på 0,015%-poeng, sier han.

Må ikke glemme det profesjonelle kulturlivet

Det varsles at regjeringen vil igangsette et arbeid med å utvikle en strategi for hva kulturfrivilligheten består i, og hva som kan gjøres for å hindre barrierer for aktivitet og deltakelse. Strategien for kulturfrivilligheten skal også se på samspillet mellom den profesjonelle og frivillige kulturen. Det skal være et mål å sikre tilgang på gode og riktige møteplasser for øvelse og framføring, samt å bidra til en bærekraftig økonomi gjennom gode tilskuddsordninger for kulturfrivilligheten.

– Det er en liten detalj her som må rettes opp; det varsels at arbeidet skal skje i nært samarbeid med organisasjonene for kulturfrivilligheten. Det er selvfølgelig naturlig, nyttig og bra, men kulturdepartementet må ikke glemme å inkludere organisasjonene for det profesjonelle kulturlivet i dette arbeidet. Departementet må heller ikke glemme å bruke de standardene som finnes, spesielt standarden for akustikk i musikkrom, sier Rian.

Av andre nyheter nevner Rian:

• Fagforeningsfradraget økes til 7.700 kroner.
• Regjeringa vil legge til rette for full momskompensasjon for frivillige organisasjoner og foreslår en øke i bevilgningene på 125 millioner kroner.
• Økningen på 100 kunstnerstipender fra i fjor videreføres.
• Det er varslet at det kommer en kunstnermelding.
• Regjeringen har iverksatt en utredning om regionale kulturfond.

– Interessant er det også å få en oversikt over hvilke anmodnings- og utredningsvedtak som departementet ikke har kvittert ut. Her er det spesielt tre saker som vi i Creo ser fram til skal utredes og rapporteres på:

• Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag.
• Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag.
• Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig.

– Alle disse tre vil kunne medføre store og positive endringer for svært mange utøvende og skapene kunstnere, og vi ser frem til både utredninger og høringer på i disse sakene, sier Rian.