­SV setter inn 15 millioner i sitt alternative budsjett til tilskuddsordningen for fri scenekunst

Dette er nok til redningspakken som Danse- og teatersentrum har bedt om, forteller Sande.

– Inntil en fullverdig tilskuddsordning er på plass trenger vi en redningspakke til de kompaniene som står i fare for å legges ned, påpeker hun.

Danse- og teatersentrum har bedt Stortinget om å lage en redningspakke for kompaniene som har vært på basisordningen – og kunstnerskapsstøtten i Kulturrådet, og som nå står uten støtte i påvente av den nye tilskuddsordningen.

Totalt 14 millioner må settes av for å hente disse inn i en midlertidig ordning for 2023, mener Sande.

Brutte løfter

Regjeringen setter ikke inn penger til tilskuddsordningen for de etablerte scenekunstkompaniene i statsbudsjettet for 2023. Til tross for at den nye Regjeringen i 2022, i tilleggsbudsjettet både etablerte ordningen på Kapittel 320 Post 75 med 10,1 mill og lovet at den søkbare ordningen skulle stå klar i 2022.

Scenekunstfeltet har ventet på ordningen siden 2017, og mange viktige kunstnerskap har stått uten støtte i flere år i påvente av den nye ordningen.

– Behov for en redningspakke

Kultur – og likestillingsministeren sier at ordningen er på vei, men gir ingen signaler på når. Konsekvensen av en ytterligere utsettelse er mange etablerte kunstneriske virksomheter som står i fare for legges ned, som kompaniet winter guests til koreograf Alan Lucien Øyen, som legges ned ved årsskifte dersom de ikke sikres støtte. Sammen med winter guests står mange etablerte og viktige scenekunstkompanier uten støtte: Verk produksjoner, Tori Wrånes, Goksøyr & Martens, Ingun Bjørnsgaard prosjekt, Traavik.info, Transiteatret-Bergen, og Susie Wang, på grunn av manglende støtteordninger. Kompaniet zero visibility corp la ned kompaniet i 2021 på grunn av denne tematikken.

Scenekunstfeltet var blant dem som ble hardest rammet av pandemien

Scenekunstfeltet var en av sektorene som ble hardest rammet under og i etterkant av pandemien. I rundt to år var det mer eller mindre stillstand i bransjen. Feltet opplevde en enorm kompetanseflukt av både utøvere, sceneteknikere og produsenter, og dette har satt sine spor. Det feltet trenger nå er aktivitet og forutsigbare arbeidsplasser.

– Ikke å støtte opp om de kunstneriske virksomhetene som skaper aktivitet og arbeidsplasser i feltet, vil innebære en drastisk nedbygging av sektoren - en nedbygging som allerede har pågått i fem år, sier direktør Hege Knarvik Sande.

Bakgrunn for saken

I anmodningsvedtak nr. 201 fra 12. desember 2017 stod et samlet Storting bak at det var behov for en fast driftsstøtteordning for de de etablerte kompaniene etter at Kulturrådets ordning basisfinansieringen ble endret.

Basisfinansieringen var en suksesshistorie som gjennom forutsigbar driftstøtte gav scenekunstkompanier mulighet til å profesjonalisere seg og tenke langsiktig. Det førte til en enorm profesjonalisering av det frie feltet de siste 15 årene, som har gitt arbeidsplasser og har etablerte nye visningsmuligheter og førte til at man har nådd ut til nye publikumsgrupper for fri scenekunst. Fraværet av den nye tilskuddsordningen innebærer en drastisk nedbygging av sektoren – en nedbygging som allerede har pågått i fem år, mener Sande.