Studieavgift og inntektskrav: Vinn eller forsvinn for internasjonale studenter og kunstnere i Norge

gjennom studieavgifter fra studenter utenfor EØS-området bare i høst. Dette trekket vil så dobles og firedobles de neste årene. I tillegg kommer andre kutt og økte utgifter, som til sammen har satt NMH i en svært krevende økonomisk situasjon.

­Yanina Zaichanka fra Belarus studerer ved KHIO i Norge. Som kunstner jobber hun med maleri, keramikk, tekstil og performance, ofte med politisk tilsnitt. Én av grunnene til at hun forlot hjemlandet for å studere i Norge var at det ikke koster noe å studere her.

– Jeg har en bachelor i lingvistikk og er utdannet lærer fra hjemlandet. Der tok jeg også norsk ved siden av. Jeg har alltid drevet med kunst, men hadde ingen muligheter til å leve av dette i Belarus. Jeg kom hit siden jeg kunne norsk, og fordi det ikke kostet noe å studere her.

Hun forteller dette som deltaker i et panel, ledet av Jazznytt-redaktør Audun Vinger. I panelet satt også rektor ved Norges musikkhøgskole, Astrid Kvalbein samt musiker, pedagog og komponist Shannon Mowday fra Sør-Afrika. Problemstillingen var klar: «Vinn eller forsvinn – internasjonale kunststudenter og kunstnere i Norge?».

Avskaffer gratis utdanning

Bakgrunnen for debatten er at regjeringen har besluttet å innføre studieavgifter for internasjonale studenter utenfor EØS og Sveits. Det skal også bli vanskeligere for disse studentene å bli værende her etter endte studier. Starter man for eksempel et enkeltpersonsforetak etter studiene, er kravet at dette skal ha et overskudd på 280.000 kroner allerede det første året for at man skal få bli i Norge, hevdes det fra panelet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sa til Aftenposten i oktober i fjor at det er flere grunner til at regjeringen innfører studieavgift.

– Det ene er at det er en prioritering i en tid der budsjettene av åpenbare årsaker strammes inn. Det er krig, flere flyktninger, en satsing på forsvar og beredskap og høyere rente og inflasjon. Vi må prioritere hardere.

Nå er Yanina Zaichanka usikker på hva hun skal gjøre fremover. En av de andre grunnene til at hun forlot Belarus er at regimet støtter Russland og opplever sanksjoner. De har for eksempel kuttet deres versjon av Vipps, Swift. Det er ikke mulig å sende penger.

– Jeg får nok ikke råd til å ta masteren i Norge. Det er billigere i Sverige, der studieavgiften er lavere, og man kan få stipend.

– Burde ha sett til Sverige

Shannon Mowday underviste i Cape Town, da hun undersøkte masterprogrammet for musikk i Norge. Hun lot seg inspirere av både tilnærmingen til musikk og pedagogikken i Norge.

– Jeg ble interessert i pedagogikken her, der man investerer i individene. I Sør-Afrika var alt basert på den amerikanske metoden. Pedagogikken har påvirket hvordan norske musikere låter, forklarer hun.

Siden har hun jobbet seg inn som profesjonell musiker og lærer.

NMH-rektor Astrid Kvalbein beretter om et politisk skifte, der utdanningssektoren er rammet av kutt. NMH har allerede fått kutt på en halv million kroner, som regjeringen forutsetter at de skal ta inn

– Det store bildet er at det virker som om regjeringen har det travelt. I stedet burde vi se på det musikalske økosystemet under ett, sier hun.

Hun reagerer også på utsynsmeldingen om hva vi trenger for høyere utdanning i Norge. Der hevdes det at kunstutdanningene hadde vokst med 280 prosent siden 1999. Ved NMH er disse tallene undersøkt nærmere, og alt tyder på at den reelle veksten heller er rundt 40 prosent.

– At det utdannes for mange kunstnere i Norge stemmer heller ikke med våre egne undersøkelser, som viser at de aller fleste musikkutdannede får relevant jobb.

Hun mener at regjeringen burde sett til Sverige, før de innførte studieavgiftene. Svenskene brukte to år på å innføre studieavgiftene for utenlandsstudenter, og tilbyr i tillegg stipendordninger.

– Her vil vi få to til tre ganger så høye avgifter som i Sverige og Danmark.

Må ha 150.000 på kontoen

Yanina Zaichanka forteller om en hverdag der hun ikke kan jobbe mer enn i 50 prosent stilling, men samtidig må ha 150.000 kroner på kontoen når hun skal fornye oppholdstillatelsen sin. Det tok lang tid før hun fant seg jobb, og med det høye prisnivået i Norge ble det tøft.

– Jeg fikk heller ikke lov til å begynne å jobbe med en gang. Det tok 3-4 måneder før jeg fikk oppholdstillatelse og kunne åpne en bankkonto. Først seks uker etter dét fikk jeg mitt første bankkort. Jeg håpet på en deltidsjobb på et kunstgalleri, men endte som bartender.

Shannon Mowday måtte bevise at hun hadde jobb etter masteren.

– Vi hadde et samarbeid med Lånekassen, men det var vanskelig da jeg var ferdig med masteren. Da var jeg helt på egenhånd, og måtte bevise at jeg hadde jobb for å kunne bli værende. Jeg brukte mer tid på dette enn på kunsten. Norge er fantastisk, men hvis du ikke har en livshistorie her, har du ingenting. Det var veldig energitappende. Jeg følte at jeg ikke passet inn, verken her eller hjemme.

Astrid Kvalbein forteller om tidligere samarbeid med institusjoner i andre land, som nå blir annerledes etter innføringen av regjeringens nye krav.

– Vi har for eksempel hatt et utmerket samarbeid med konservatoriet i Tblisi i Georgia, som førte til at mange dyktige studenter derfra søkte NMH. Nå blir det i praksis umulig for dem å ta imot en plass her, så dyr som den blir. Det plager meg at slike ressurser nå antakeligvis ikke vil komme til landet mer. Kvalitet og mangfold vil lide ved institusjonen vår. Det blir et politisk villet skille mellom «oss» og «dem». Det vil ramme kunstnere spesielt at dette blir dyrt, sier hun, og påpeker at regjeringspartiet Arbeiderpartiet er imot dette på Stortinget.

– Det sendes et alvorlig politisk signal. Så godt som alle i sektoren vår er kritiske til dette. Den svekkede rekrutteringen kan gi mangler i andre sektorer også, for eksempel på helsearbeidere, påpeker hun.

– Det blir umulig økonomisk å komme hit. Det er ikke rettferdig å stenge døra for profesjonelle og studenter, sier Shannon Mowday.

Reglene er ikke klare

Til studiestart i høst har de første søknadene fra de internasjonale studentene kommet inn. Det vi vet så langt er at disse studentene denne gangen vil motta et pengekrav. Hvem som skal betale hva er derimot ikke klart for studiestedene. Per i dag har de heller ikke lov til å sende noen regning til studentene. Lovhjemmelen mangler foreløpig. Den forventes å være på plass først rett før sommerferien. Studentene har fått beskjed om hvor mye de må betale, men pengene kan ikke kreves inn før om flere måneder.

Kunnskapsdepartementet venter å få inn rundt 75 millioner kroner fra studieavgiftene i 2023. Fra 2025 er den ventet å nå nesten 300 millioner kroner, skriver Aftenposten.

Astrid Kvalbein forteller at alle rektorene ved de statlige institusjonene har bedt om å få dette utsatt, slik at de kan vurdere konsekvensene først, og helst få på plass stipendordninger.

– Det blir overlatt til oss å tolke regler som egentlig ikke er ferdig utviklet. Det gjelder også lovendringene. Vi er i et kaos på grunn av hastverket til regjeringen. Når avgiften er på plass, kommer den neppe til å bli noe mindre. Det er synd at gratisprinsippet for høyere utdanning i Norge brytes. Dette vil føre til mer byråkrati og mindre mangfold, avslutter hun.

Debatten foregikk på Caféteatret i Oslo, og ble arrangert av Kampenjazz, Konsertforeninga / Blårollinger, Nasjonal jazzscene, Nordic Black Theatre, Oslo jazzfestival, Samspill International Music Network og Østnorsk jazzsenter.