Kunstneren Britta Marakatt-Labba i ny kinodokumentar: – Jeg ble født i en kamp

Det sier den samiske tekstilkunstneren og aktivisten Britta Marakatt-Labba i den nye langdokumentaren «Historjá – Sting for Sápmi», som nylig hadde premiere på svenske kinoer og til høsten blir å se i Norge.

Deler av filmen utspiller seg her til lands – blant annet scener fra en Extinction Rebellion-demonstrasjon i Oslo i august i fjor der Marakatt-Labba deltok.

– Jeg har et brennende klimainteresse, sa hun til SVT om sin tilstedeværelse. Det var ikke første gang Marakatt-Labba (f. 1951), som er fra den svenske delen av Sápmi, demonstrerte i Norge: Det gjorde hun også under Alta-konflikten. Hun var dessuten med på å starte Masi-gruppen i 1978, som revolusjonerte begrepet samisk kunst.

Slagordet til Thomas Jacksons sterke dokumentar lyder da også: «Kommer Britta Marakatt-Labba til å lykkes med å slå alarm gjennom sin kunst nok en gang, før det er for sent?».

Født i en kamp

For hun mener alt er i ubalanse, og at noe er i ferd med å skje, sier hun i filmen.

– Jeg ble født i en kamp. I den samiske kulturen har vi alltid måttet kjempe. Mot religiøs undertrykking, mot staten og øvrighetens overgrep, mot inngrep i våre områder og vår kultur. Og nå har vi en ny kamp vi må kjempe, mot klimaendringer. Klarer vi ikke den, kommer den til å bli vår siste.

For klimakrisen truer særlig den samiske kulturens bankende hjerte, reindriftsnæringen.

– Så mye er koblet til den, ikke minst språket. Det finnes et ord for alt som har med reinen å gjøre, både dens innside og utside. Men også for vær og vind, som er veldig forbundet med reindriften. Uten den ville samisk bli et fattig språk, sier Britta Marakatt-Labba til TT.

I «Historjá – Sting for Sápmi» følger kamera kunstneren og hennes reindriftsfamilie gjennom årstider som ikke er til å kjenne igjen: Reinene sulter og dør når beitet blir dårlig, og is som har båret reinflyttingen i hundrevis av år ikke lenger er til å stole på.

– Det er vi og andre naturfolk som merker klimaendringene først, men i det lange løp blir alle lidende. De som har sett filmen er blitt veldig berørt. Det er nesten så de har tårer i øynene. Med alt som skjer nå er vi kanskje de siste samene som driver med reindrift, sier Marakatt-Labba.

Norske planer

Filmens norske distributør Mer Film opplyser til NTB at man satser på norsk premiere til høsten. I kjølvannet av den svenske kinopremieren deltok Britta Marakatt-Labba i samtaler i tilknytning til visninger av filmen.

Hun sier til TT at håpet er at filmen skal spre samenes måte å forholde seg til naturen på, det vil si at vi er del av naturen og må forholde oss til den på en mer respektfull og langsiktig måte.

– Vi samer eier ikke områdene – vi låner dem. Vår oppgave er at kommende generasjoner kan å få ta del i alt naturen gir oss i form av fiske, jakt og reindrift, sier Britta Marakatt-Labba.

Kunstneren og filmskaperen møttes første gang da Thomas Jackson laget filmen «Den indre skogen», der hun var en av seks kunstnere og aktivister hvis forhold til naturen ble skildret i filmen. Allerede da merket Jackson at det fantes ytterligere en film der.

– Jeg oppdaget at det var en spesifikk tilstand for hele den samiske kulturen. Det er så tydelig at klimaendringene allerede nå slår veldig hardt til mot samene og reindriften, sier Jackson til TT.

Maler med nål og tråd

Dokumentaren har navn etter kunstnerens monumentale verk «Historja» fra 2003-2007, som er en 24 meter lang tekstilfrise, bygget opp som en fortelling med elementer fra et samisk mytisk univers så vel som fra samisk historie og hverdagsliv.

Den er blant annet vist i Dronning Sonja Kunststall på 2019-utstillingen som løftet frem tre generasjoner med samiske kunstnere, og på tyske Documenta. Til daglig henger «Historien», som den heter på norsk, på Tromsø Arktiske Universitet, ifølge Koro.

– Mange av bildene har jeg båret med meg fra barnsben. Men jeg visste ikke hvordan jeg skulle uttrykke dem. da jeg gikk på høyskolen for design og kunsthåndverk i Göteborg på 1970-tallet forsøkte jeg å veve, tegne og male akvarell. Så en dag da jeg sto og farget tynt garn kvapp det til i meg – jeg skal gjøre som malerne gjør, bare med nål og tråd, sier hun til TT.