Nå kommer tidenes største utstilling viet skeiv norsk kulturhistorie

I 2022 er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert og det skal markeres og feires. Først ut er Nasjonalbiblioteket med den største utstillingen viet skeiv, norsk kulturhistorie noensinne.

Nasjonalbibliotekets utstilling «Stoltheit og fordom» åpner 3. februar og byr på mer enn 400 bøker, blader, avisutklipp, brev, manuskript, dagbøker, skisser, bilder, filmer, melodier og video- og lydopptak.

– At vi i år kan feire jubileum for retten til å elske hvem vi vil, og at vi kan leve ut vår egen kjønnsidentitet, er resultatet av kamper som er ført på ulike arenaer til ulike tider. Disse fortellingene ønsker vi å løfte frem, slik at nye generasjoner kan bli kjent med ulike og viktige sider av norsk, skeiv historie, uttaler direktør for kulturformidling og informasjon ved Nasjonalbiblioteket, Eline Skaar Kleven.

Materialet gir ifølge Nasjonalbibliotekets pressemelding ulike innganger til å forstå hvordan det norske samfunnet har forholdt seg til skeiv kjærlighet, og hvordan denne holdningen har endret og utviklet seg.

Detektivarbeid

Utstillingsnavnet «Stoltheit og fordom» har undertittelen «Skeive forteljingar frå samlinga». Og det har vært litt av et detektivarbeid å finne frem til det som beskrives som «et mylder av skeive fortellinger fra ulike tider og ulike deler av samlingen» - som samlet gir innblikk i både frigjøringskamper og levde, skeive liv. Utstillingen er kuratert av forfatter og kurator Bjørn Hatterud.

– Arbeidet har vært spennende. Gjenstandene vi viser, har stort sett ikke vært katalogiserte under skeive merkelapper før. Det har dukket opp overraskende materiale på de mest uventede plasser i samlingen, sier Hatterud.

«Stoltheit og fordom», som henger til 23. april, er bare del av Nasjonalbibliotekets store formidlingsprogram i anledning av at det i 2022 er 50 år siden Straffelovens § 213, som forbød menn å ha sex med menn, ble opphevet. Det blir arrangementer, podkast, videoreportasjer og featureartikler. På den 21. april, som er selve avkriminaliseringsdagen, blir det feiring.

Da planlegger Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt arkiv, som ligger innunder Universitetet i Bergen, en felles festmarkering. For det er disse tre institusjonene som sammen tok initiativet til den brede kulturmønstringen i anledning 50-årsjubileet.

Grasrotstart

Skeivt kulturår er nemlig ikke et offisielt år – men resultatet av et grasrotinitiativ. Stina Högkvist, idag avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet, er blant dem som står bak ideen som ble til Skeivt kulturår.

– Ideen kom allerede i 2017. Da var jeg kurator på Nasjonalmuseet og la frem en idé om å lage en utstilling for å markere og feire i 2022. At det var viktig å gjøre noe på denne tematikken, sier Högkvist, som i et intervju snakket om sin skeive utstillingsidé.

Det førte til at Hege Stensrud Høsøien, forskningsleder ved Nasjonalbiblioteket, tok kontakt. De snakket om jubileet og muligheten for å gjøre noe større sammen. Etterhvert ønsket de å involvere hele det såkalte ABM-feltet, som altså er arkiv, bibliotek og museer, og tok kontakt med Skeivt arkiv. Det de tre var enige om, var at de måtte vise frem kampen mot kriminaliseringen.

– For det var en kamp, understreker Stina Högkvist.

Over hele Norge

De to museene og arkivet sørget for en felles logo, en hånd som «på ulike måter uttrykker kamp, frihet og feiring». Og så gikk oppfordringen ut til kunst- og kulturaktører i hele landet om å delta i feiringen med arrangementer, utstillinger, seminarer, forestillinger og konserter, innenfor egne rammer og budsjetter. Det finnes en Facebook-gruppe som samler aktivitetene, og også FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold jobber med å lage en kalender med oversikt.

– Prosjektet har bare vokst og vokst, det er helt fantastisk. Det blir markeringer over hele Norge. Det blir forskning, seminarer, utstillinger, performance, fester, helt inn i både religiøse og samiske miljøer, forteller Stina Högkvist til NTB.

Selv om Nasjonalmuseet, som åpner i juni, ikke har sluppet programmet, kan Stina Högkvist røpe blant annet dette:

At museet i forbindelse med årets arkitekturtriennale har invitert det svenske arkitekturkollektivet Mycket , som ellers jobber med skeive rom og nattklubbarkitektur. De skal lage en stedsspesifikk installasjon som vil transformere deler av Arkitekturmuseet i et skeivt perspektiv. Det blir også en podkast med skeive kunstnere som forteller om livsomveltende møter med kunstverk, og mer til utover høsten.

– Vi glemmer fort

Etterhvert vanket det offentlig støtte til Skeivt kulturår: Fem millioner kroner fra Kulturrådet i desember i fjor.

– Skeivt kulturår blir en enormt viktig markering for skeives rettigheter. Jeg håper dette vil løfte arbeidet for skeive og skeiv kultur i hele landet, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen. Men det stormet rundt beløpet da det viste seg at bare ti prosent av de 264 søknadene ble innvilget. Senere kom det en halv million kroner ekstra i potten, som går til FRIs informasjonskampanje spesielt rettet mot ungdom og unge voksne.

Trettebergstuen uttalte til Dagsavisen da den ekstra potten kom at det «ikke er gitt at de som er unge og skeive i dag, vet nok om historien og homokampen». Det kommer også Nasjonalmuseets Stina Högkvist inn på overfor NTB:

– Vi glemmer fort og det er lett å ta ting for gitt. Da jeg var ung snakket man ikke om dette, mens det for min tenåringsdatter er en del av samtalen. Men det er skjørt, man må ta vare på det. Se hva som skjer østover i Europa, og med abortloven i USA.