Tysk museum åpner for dialog om samisk tromme

Dette skjer allerede før det er fremsatt et offisielt krav om at trommen må returneres til Norge. Styret i Meininger Museen er kjent med at Saemien Sijta - Sørsamisk museum og kultursenter på Snåsa i Trøndelag ønsker å få tilbakeført trommen. Den anses som en av de best bevarte og viktigste samiske sjamantrommene som nå befinner seg i utenlandske museer. Saken ble drøftet på det tyske museets styre den 22. juni.

– Jeg kan bekrefte at styret behandlet saken, og styret har gitt meg fullmakt til å si følgende: At vi nå ønsker å opprette dialog med det norske museet og med norske myndigheter. I første omgang med Norges ambassade i Berlin, sier direktør Philipp Adlung til KulturPlot.

• LES OGSÅ | Samiske sjamantrommer skal hjem til Norge. Jakten er i gang

Han legger til at Folldalstromma også kjent som Frøiningsfjelltromma, og på samisk Freavnantjahke gievrie, er en av museets mest populære gjenstander.

Vanligvis lange prosesser

Cathrine Baglo, prosjektleder for et norsk femårsprosjekt som har som oppgave å kartlegge samiske kulturminner i tyske museer, sier at i det sørsamiske miljøet er ikke trommen kjent som verken Folldalstromma eller Frøiningsfjelltromma. I tillegg til det samiske navnet Freavnantjahke gievrie, har trommen trolig flere navn.

– Eller kommer til å få det dersom den kommer hjem til Snåsa, sier Baglo til KulturPlot.

Baglos prosjekt er ikke involvert i arbeidet med tilbakeføringen. Men en rask tilbakeføring av trommen, som det nå kan se ut som Meininger Museen åpner for, vil være et eksempel på at overføring av kulturminner fra et land til annet ikke nødvendigvis trenger å bety årelange prosesser.

Det tok 40 år for det samiske museet i Karasjok RiddoDuottar-Museat å få tilbakeført en viktig sjamantromme fra Nationalmuseet i Danmark. De siste årene har tyske museer vært åpne for å tilbakeføre museumsgjenstander til blant annet Nigeria, og tatt en lederrolle i arbeidet med å tilbakeføre kulturminner til sine opprinnelsessteder.

Åpen for dialog

I Meiningen vil ikke direktør Adlung gå inn på om det er mulig at trommen allerede til neste år kan være på plass på Snåsa. Da er det 300 år siden den ble beslaglagt av norsk-danske misjonærer på oppdrag fra kongen i København. Eierne av trommen hørte til i Snåsa-traktene. De samiske trommene hadde en sentral plass i den samiske religionsutøvelsen før tvangskristningen av samene på 1600- og 1700-tallet. De samiske sjamanene, noaidene, hadde en sentral rolle som tradisjonsbæere, ledere og helbredere.

Adlung er ordknapp, men lar det likevel skinne igjennom at hans museum ser for seg at dialogen med museet på Snåsa og norske myndigheter skal opprettes raskt.