Kunst mot moralsk retthaveri

Det hersker et klima for moralsk retthaveri på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), hevder professor Stian Grøgaard i Klassekampen i dag. Han har undervist ved høgskolen i 30 år. Nå mener har det skjer «en maktovertakelse» i identitetspolitikken navn.

Det startet med at 130 studenter krevde mer postkolonial teori, mer feminististisk teori og mer queerteori i pensum.

Rektor Måns Wrange svarte med å love å innføre internopplæring for ansatte og kurs for førsteårsstudenter iblant annet «normkritikk, etikk, kjønnsbevisst og dekolonisert pedagogikk».

For to uker siden rykket fem studenter ut krevde en kunstfaglig utdanning som ikke var styrt ut fra identitetspolitiske perspektiver. De advarte mot at politikk og indoktrinering erstattet kunstutdanning.

Grøgaard hevder at pålegg om internkursing er et tegn på mistillit til de faglige ansatte og at rommet for meningsmangfold snevres inn.

«Det jeg ønsker som lærer, er at studentene skal tenke sjøl, ikke at 25-åringer skal være enige med en senior som meg. Men det vi opplever nå, er et klima for moralsk retthaveri, hvor folk opptrer som andre enn de er og sensurerer seg selv. Det siste er det verste», sier han til Klassekampen.

Han frykter for de faglige perspektivene og mener det er avgjørende å ivareta individets uavhengighet i kunstutdannelsen.

«Jeg forsøker å dyrke fram en stolthet hos studentene for den de er, som de nettopp ikke deler med en gruppe», sier han.

Den nye rektoren, Måns Wrange, fikk innføringen i intersesjonell feminisme, queerteori og postkoloniale teorier i New York på 1990-tallet og det har gjort ham engasjert i arbeidet mot rasisme, homofobi, transfobi og sexisme.

«Jeg ser det bare som et rettighetsarbeid som i grunn handler om å følge den norske Likestillings- og diskrimineringsloven», sier han.