Oslo sier ja – nå skal flere bydeler males

De neste dagene vil flere nye kunstverk bli å se på vegger rundt omkring på Grünerløkka. Dette skyldes gatekunstfestivalen Løkka-Lykke, et initiativ fra Løkka Gårdeierforening og Street Art Oslo.

Med fokus på gatekunst på Grünerløkka skal workshops, foredrag og omvisninger bidra til brobygging mellom graffitikulturen og offentligheten, og feire Grünerløkkas unike identitet. Initiativtakerne har også invitert noen gatekunstnere til å sette sine egne spor på veggene.

Festivalen foregår hele denne uka.

Blant de strengeste i Europa

At kunstnere får lov til å male i bybildet, er ingen selvfølge. I mange år hadde Oslo nulltoleranse for graffiti og gatekunst. Regelverket var blant de strengeste i hele Europa.

Først i 2016 snudde kommunen. Da innførte bystyret en egen handlingsplan for gatekunst i Oslo. Kommunen skulle heller samarbeide med kunstnere og gårdeiere for å fremme utbredelsen av gatekunst i Oslo.

• LES OGSÅ: Debuterer på gatekunstfestival med Oslos første kunstverk i sitt slag

Nå er planen evaluert og Oslo kommune har bestemt seg for å videreføre satsingen på gatekunst i fire nye år.

– Da planen kom i sin tid, var målet at gatekunst skulle gå fra å være noe samfunnet motarbeidet, til å bli en kunstform som fikk anerkjennelsen den fortjener, sier kulturbyråd Omar Samy Galab til Aftenposten.

Kommunen har valgt å videreføre tiltakene fra den forrige handlingsplanen, med noen justeringer. De neste fem årene skal de ifølge avisa blant annet jobbe for å:

• Anerkjenne gatekunst som fullverdig kunstuttrykk likestilt med andre visuelle kunstformer.
• Spre gatekunsten til flere bydeler i og utenfor bykjernen.
• Tilrettelegge for mer lovlig gatekunst.
• Stimulere til aktivitet blant barn og unge.
• Engasjere gatekunstnere gjennom timebaserte oppdrag.
• Dokumentere og formidle gatekunst i Oslo.

Maler byens arr

Mange av disse veggene som nå males var aldri ment å være synlige. De skyldes et av norgeshistoriens største boligkrakk.

Det fant sted i 1899. Oslo, den gang Kristiania, ble spesielt hardt rammet.

– Det var ikke arkitektenes intensjoner at disse skulle være synlige, forteller Viktor Rakov Gjengaar, som har sørget for at en rekke av disse veggene har fått nytt liv.

Han er leder av foreningen Urban samtidskunst.

I 2012 startet Gjengaar foreningen Urban samtidskunst, som fungerer som en slags kurator og tilrettelegger for kunst i byrommet. Arbeidet innebærer også for eksempel guiding rundt omkring i Oslo, og han får masse henvendelser og spørsmål som har med gatekunst på ulike måter å gjøre. Han omtaler foreningen som et ressurssenter.

– Det var jo en finanskrise, bankkrise, som førte til at boligbyggingen stoppet brått opp. De hadde ikke mer penger. Der det skulle komme nye bygårder, kom det ikke nye bygårder, og da endte de opp med disse endeveggene, forteller han.

– Vi har malt mange av dem, men absolutt ikke alle. Det finnes jo hundrevis av disse veggene.

Urban samtidskunst

Gatekunst, graffiti, tagging, veggkunst og fasadekunst. Det finnes mange betegnelser på fenomenet.

– Jeg prøver å bidra med det jeg kan, og med den kompetansen vi har bygget opp. Den ekspertisen jeg har handler om å ha et øye for hvor man kan plassere kunst.

Han har også hatt prosjekter i blant annet Fredrikstad og Hamar, der han lager kartleggingsrapporter, utforsker landskapet, og finner ut hvilke steder det egner seg å plassere kunst.

Siden oppstarten har han sørget for at alt fra bitte små til over 100 kvadratmeter store bilder preger bybildet. Foreningen jobber med frilansmalere og gatekunstnere med bakgrunn fra både graffiti og kunstakademier.

Flere av motivene har etter hvert blitt definert som landemerker, og han har fått store internasjonale navn som Inti, Aryz og Etam Cru til å male fasader i byen.

Også den norske tegneserieskaperen og forfatteren Steffen Kverneland står bak en av disse veggene. Coveret til suksessboken «Munch», en tegneseriebiografi som ga ham Brageprisen i kategorien sakprosa, pryder kortveggen til Jens Bjelkes gate 64 på Tøyen og er malt av Monica Tollnes.

– Vi tilfører individuelle uttrykk som du ellers ikke ser i byen. Det er ingen andre individuelle uttrykk som er utført lovlig i byrommet, påpeker han.