Kunst

Kunsthøgskolen i Oslo er en av skolene som får merke at det blir mindre ressurser til kunstutdanning.

Magne Lerø: – Må godta at det blir mindre ressurser til kunstutdanning

Kunsthøgskolene må forholde seg til at regjeringen mener vi ikke trenger flere kunstnere. Det er studieplasser innen helse, teknologi og realfag de vil prioritere.

Publisert Sist oppdatert

­ANALYSE: Det er ikke alltid den venstre hånden vil vite hva den høyre foretar seg. Vi fikk et eksempel på det i Stortinget for vel en uke siden da Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Norges musikkhøgskole (NMH) var gjenstand for debatt.

De klager over reduserte bevilgninger i forslaget til statsbudsjett. Det er ikke noe arbeidsuhell. Regjeringen sier rett ut at det er studieplasser innen helse, teknologi og realfag som skal prioriteres.

Begrunnelsen for dette finner vi i den såkalte «Utsynsmeldingen» som daværende forsknings -og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la fram i mars.

Prioriterer utdanninger

Utgangspunktet her er at det vil bli knapphet på arbeidskraft i årene framover. Det betyr at en må prioritere utdanninger som dekker samfunnets behov. Vi trenger flere som med kompetanse innen helse, teknologi og realfag.

Da Stortinget diskuterte kunsthøgskolenes situasjon, virket det som politikerne hadde glemt regjeringens prioritering. Både AHO, NMH og KHIO fikk støtte fra alle hold.

Forslaget til statsbudsjett betyr blant annet at Arkitektur- og designhøgskolen og andre kunstfaglige utdanninger får halvert finansieringen av nye studieplasser.

– Skal vi løse morgendagens behov i forhold til IT, helse og grønn omstilling, trenger vi også de kreative utdanningene, de som lever av å utfordre og som snapper opp trender og tendenser, sa Kari-Anne Jønnes (H).

Arbeiderpartiets Lise Selnes syntes ikke hun kunne bli liggende i bakleksa. Her gjaldt det å være for. Hun oppfordret derfor regjeringen til å sikre god nok finansiering av nye studieplasser for høgskoler som Arkitektur- og designhøgskolen:

– Dersom du skal øke antall studieplasser på disse studiestedene, må det følges av en tilleggsbevilgning. Det forstår alle, for det er dyre utdanninger å gjennomføre. Statsråden og regjeringen må prioritere tilleggsbevilgninger, mente Selnes og la til at kunstfaglige utdanninger har samfunnsnytte.

SVs Grete Wold hevdet kunstfagenes metodikk og tilnærminger er uvurderlige i det grønne skiftet.

– Vi trenger designere og arkitekter som vil tegne framtiden hus og infrastruktur grønn og bærekraftig, sa Wold.

Det er det nok ingen som er uenig med henne i. Spørsmålet er hvor mange samfunnet trenger.

Og ikke nok med det. Liv Kari Eskeland (H) pekte på at kreative næringer handler om livskvalitet, å styrke regionenes attraktivitet og skaper bolyst for unge mennesker.

Det mangler ikke på politisk velvilje, men det er budsjettet som teller.

Glad for støtten

Rektor Irene Ala Lønne ved AHO er glad for støtten og mener de produserer uunnværlige kandidater innenfor de områdene som prioriteres tydelig i meldingen. Men så fortsetter hun:

– Det må ikke være noen tvil om at institusjoner som NMH, KHIO og AHO bidrar til en bærekraftig framtid og vil gjøre veien mot å nå FNs bærekraftmål enklere for Norge, sier hun.

Det er nettopp det regjeringen er i tvil om. Alt de i dag holder på med leverer ikke i forhold til regjeringens prioriteringer. Det er derfor de får kutt.

Det er ikke FNs bærekraftsmål regjeringen vil legge til grunn for sin utdanningspolitikk. Det er å utdanne flere til stillinger som samfunnet er mest avhengig av.

Powered by Labrador CMS