– Å lede nå er egentlig verre enn noen gang

På Union Scene er det plass til 1300 stående publikummere. Teateret har 504 fastmonterte seter.Kommunens eierstrategi er at Drammen Scener skal drives forretningsmessig.Ved siden av de «vanlige» lederjobbene har Pleym innimellom hatt oppdrag for Stageway.

– Det er jo ikke sånn at jeg kan ringe opp til Jonas Fjeld på Konnerud og spørre om han kan ta med seg gitaren og komme ned hit og spille noen låter i morgen, og så har vi fulle hus.

Det er ikke sånn kulturbransjen fungerer, sier Knut Harald Pleym.

Han minner om at kulturarrangementer krever planlegging i alle ledd; fra alle involverte aktører.

Vanligvis planlegges arrangementene ved Drammen Scene fra tre måneder til to år i forveien. Nå står alt på stedet hvil, og Pleym har de siste ukene i tydelige ordelag kritisert uforutsigbarheten i koronatiltak og støtteordninger i kulturlivet. For drøye to uker siden møtte han finansministeren og kulturministeren i Debatten i NRK.

– Støtteordningene kommer for sent og mange av dem treffer ikke, sier han.

– Myndighetene sier ordningene kommer, men nå – midt i februar – er det ingen støtteordninger å søke på for 2021. De faste kostnadene løper, og vi vet ikke hva ordningene inneholder før vi kan søke. Vi vet ikke heller om støtten kan bli redusert hvis vi for eksempel blir stengt ned lokalt eller nasjonalt. Det tar tid å lage en søknad, og det tar tid å få søknaden behandlet av Kulturrådet. Og da er våren snart gått. Hvordan skal vi kunne inngå juridisk bindende kontrakter med artister og arrangører når vi ikke kjenner verken økonomisk risiko eller antallet publikummere vi kan ha til stede?

• KulturPlot: – Åpner ikke igjen før etter påske uansett

– Dørgende stille

Han sitter tilbakelent i en lysegrå sofa i et uformelt møterom i Drammens Teater, men et langt bein over det andre.

Veggene er hvite, det er høyt under taket. En blå saccosekk er forlatt ved en vegg. En vaktmester og en tekniker ser innom, ellers er det stille. Veldig stille.

Pleym ser opp mot taket. Lytter. Kommenterer at ventilasjonsanlegget suser.

– Jeg har ikke vært her på en stund, og da hører du sånne ting som du ikke hører ellers.

Det gjøres unna noe vedlikeholdsarbeid, men nesten alle ansatte er på hjemmekontor. Selv sitter han hjemme i Porsgrunn om dagene, og liker det dårlig. Han vil helst se, treffe og snakke med medarbeiderne sine.

– Det blir vanskelig å sitte hjemme hele tida. Vi har jo mange forskjellige yrkesgrupper her. Du møter ikke alle på Teams.

For å få gi seg selv, artister, arrangører og publikum litt forutsigbarhet holdes Drammens Teater og Union Scene, som sammen utgjør det kommunale aksjeselskapet Drammen Scener, stengt for publikumsarrangementer til over påske. Selv om det skulle komme lettelser i smittevernstiltakene. Ny vurdering for våren vil bli gjort midt i mars, forteller Pleym. Men de ser at publikum vegrer seg for å bestille billetter.

– Å planlegge for ulike scenarioer, og hele tiden måtte endre, er fryktelig demotiverende. Å lede nå, er egentlig er verre enn noen gang. Jeg opplever at uforutsigbarheten er større enn den var i starten av pandemien. Det er vanskelig når ansatte, kunder, artister og publikum spør. Vi har jo ingen svar når alle tiltak fra myndighetene gjelder «inntil videre»!

Forretningsmessig drift

I 2019 omsatte Drammen Scener for over 50 millioner kroner, og ble det solgt 85.000 billetter til kulturarrangementene pluss nesten 40.000 på konferanse/event. Det totale besøkstallet til Drammen Scener var på bortimot 160.000.

I 2020 ble det solgt 25.600 billetter. Et sted mellom 300 og 400 arrangementer ble flyttet eller avlyst. 1500 liter øl fra tank måtte skylles ut fordi det gikk ut på dato.

Med unntak av en kortvarig gjenåpning i høst, har scenene vært mer og mindre stengt siden mars i fjor.

Kommunens eierstrategi er at Drammen Scener skal drives forretningsmessig. Det er ikke krav om store overskudd, forteller Pleym, men det forventes at selskapet går omtrent i null.

Det er ikke krav om store overskudd, forteller Pleym, men det forventes at selskapet går omtrent i null.

Penger fra kurs og konferansevirksomheten bidrar sammen med kommunal støtte til finansiering av driften og kulturtilbudet.

Men nå er det uvisst når det igjen er muligheter til å tjene penger.

Jobbet for a-ha

Uforutsigbarheten rammer også sjefen sjøl. Det er uvant å ikke kunne planlegge og organisere. Mange av de lederjobbene han har havnet i, har handlet om å strukturere, organisere, rydde i økonomisk rot, omorganisere – og planlegge.

Han har startet tidlig som manager, og ble etter hvert manager for artister som var på vei ut i verden. Han har vært produsent og trukket i tråder i kulissene på store konsertarrangementer.

Da han jobbet i Stageway hadde han ansvar for å planlegge og gjennomføre avslutningsturneen til a-ha. Han holdt orden på nesten alt unntatt det kunstneriske. Logistikk, publikum, artistbehov, rigging, transport, infrastruktur. I én måned var de 250 mennesker som var ute på veien.

Stor mann, tydelig tale

– Hvordan vil du beskrive deg selv som leder?

– Jeg prøver å lære hele tida, jeg tror man aldri blir utlært som leder. Men jeg tror også at enten så er du en ledertype eller så er du det ikke.

– Hva legger du i det?

– Nei, hvis jeg analyserer meg selv så ser jeg jo at jeg alltid har vært engasjert og inntatt en slags lederrolle i ulike roller opp gjennom livet. Jeg tror det har noe med hva slags type menneske man er, og om man ønsker og tar ledelse. Noe kan sikkert læres, men jeg mener at noe av det ved å være leder følger personligheten. Men det må ikke nødvendigvis bety at man er en god leder!

Han var tydelig i sin tale til kulturministeren, og bekrefter at han selv også er en tydelig leder. På godt og vondt.

– Det er ikke alle som tåler tydelighet like godt. Tydelighet kan være litt skremmende for noen, og engasjement og tydelighet kan jo bli mye … Jeg er også stor og høy av vekst, og jeg snakker nok høyt iblant også. Det er en del sånne «truende» ting som man gjerne ikke ser selv, men som man må prøve å jobbe med. Kanskje prøve å dempe seg selv litt.

– Har du fått tilbakemeldinger på dét?

– Ja, ja, i flere sammenhenger. Det er lett å glemme hvordan andre kan oppleve en. Å se egne svakheter i en lederrolle er lett, men det er ikke alltid like lett å gjøre noe med det. Så jeg prøver å fortelle meg selv at jeg må prøve å ikke gå i mine egne feller.

Samtidig er Pleym klar på at noen må ta avgjørelser, og da pandemien slo var det viktig for han å være tydelig på hvorfor de ansatte ble helt eller delvis permittert fra midten av mars til midten av juni. Han opplevede at de forsto.

– De ansatte har vært kjempeflinke hele veien. Vi har drevet med brannslukking og stunting i elleve måneder, og måten de har jobbet, tatt ansvar, gjennomført og sørget for smittevern på, det synes jeg er helt ekstraordinært faktisk.

Sykepleier-bakgrunnen

Han er utdannet sykepleier, en uvanlig utdannelse til kulturleder å være. Han forteller at mormoren jobbet i administrasjonen på Lier psykiatriske sykehus, og at ha fikk sommerjobb der så snart han ble gammel nok.

– Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker. Jeg liker jo mennesker. Jeg er sosial, og det var jo veldig spennende å jobbe der.

Så da han var 21 og ikke visste hva han ville, så ble det sykepleierutdannelse. Men bak lå musikkinteressen. Hun husker da han som 10-11-åring fikk høre Bowies «Let´s Dance» på det som den gang opplevdes som store høyttalere med god lyd hos en nabo. På 80-tallet lagde han og noen kompiser nærradio der de spilte den musikken de selv høre. I studietiden kom han inn i et musikermiljø i Oslo, og begynte å jobbe med ulike artister på frivillig basis.

Da ble da også musikken som trakk det lengste strået. Han startet enkeltmannsforetak, jobbet med artister og tok ekstravakter ved siden av på psykiatrisk og hjertemedisin på Ullevål. Før han la han sykepleien på hylla. Artistvirksomheten vokste. Han drev med booking, ble manager, produsent, turnéleder, arrangør. Etter hvert startet han firma sammen med en kollega. Før han flyttet hjem igjen til Porsgrunn, og jobbet for seg selv igjen.

Men i 2007 fikk han nok, og forlot hele artistbransjen.

Hørte ikke musikk på to år

– Jeg var lei. Det var mange forhold, men det var jo mye fordi jeg jobbet for meg selv. Så jeg begynte som prosjektleder i et IT-firma i Porsgrunn.

– Du har sagt i et intervju et du sluttet å høre på musikk i to år?

– Ja, jeg tror ikke jeg hørte på musikk på to år. Jeg var så drittlei alt.

– Hva var du lei av?

– Du jobber mot et mål, da. Og målet var jo ikke mindre enn verdensherredømme …

Han jobbet med flere artister, deriblant D´Sound, Surferosa og Babel Fish. I 2007 skulle han begynne å jobbe med Susanne Sundfør, men hadde ikke mer å gi.

– Hva handlet det om? Bransjen? Utbrenthet?

– Jeg liker ikke det ordet, men når du skal gå opp på en topp, men aldri når toppen … selv om du er så nærme. Med Surferosa trodde vi at vi hadde underskrevet en platekontrakt med et majorselskap i Los Angeles. Vi var til og med ute og feiret sammen plateselskapet, men dagen etter satte toppsjefen ned foten, og da gikk lufta ut av ballongen. Du har jobba i så mange år, tror du har lykkes, og så gikk det ikke likevel. Dét, og jeg ikke hadde noen kollegaer og et miljø rundt meg, gjorde at jeg ble lei. Jeg tenkte at nå må jeg gjøre noe annet. Jeg hadde jo også små barn, og skulle balansere det med alt annet.

«Ryddegutt» i Larvik Håndballklubb

Men etter et snaut år i IT-firmaet, ble han oppfordret til å søke jobben som daglig leder i Larvik Håndballklubb. Forrige daglig leder hadde begått underslag, økonomien var ikke fulgt opp. Det var mye rot å rydde opp i. Nye penger skulle hentes inn. Han fikk jobben.

– Da var det bare å kvesse klørne og prøve å få orden i kaoset, sier Pleym, og legger til at alle bidro. Et aktivt styre, spillergruppa og trenerne.

– Du liker å rydde?

– Ja, det å kunne gå inn og strukturere, skape en oversikt og noen ganger rydde opp. Utfordringer trigger meg, og det var også veldig interessant å komme inn i et toppidrettsmiljø. Jeg hadde mange samtaler med Karl Erik Bøhn – som var trener da. Noe av det jeg husker best, var at han sa at det hjelper ikke å fortelle noen hva de skal gjøre hvis de ikke skjønner hva du sier. Han var utrolig flink til å se hvordan mennesker mottok budskap forskjellig.

Larvik mål var å bli verdens beste, og for å gjøre en lang historie kort: Det ble uenighet om veien videre og hvor stor økonomisk risiko som skulle tas. Selv hadde Pleym akkurat ryddet opp i økonomisk kaos, og følte at han ikke kunne være med på å føre klubben ut i noe som kanskje kunne ende som noe lignende.

I spann med Arne Svare

Han sluttet, og tok en telefon til Stageway-sjef, Arne Svare. Mannen som har vært manager for ei lang og blinkede gullrekke av norske artister, og som nå jobber med folk som Madrugada, Morten Abel, Eva Weel Skram og Katzenjammer. Pleym og Svare hadde jobbet sammen før. Stageway hadde gått på en økonomisk smell som medarrangør av «Stavanger 2008», de hadde nedskalert og Pleym ble med på å bygge opp igjen.

– Jeg har alltid likt å jobbe med Arne. Han legger ting bak seg og går videre uten å være bitter. Det har jeg forsølkt å lære av. Han har også masse store ideer. Jeg holdt igjen noen ganger, men synes vi jobbet godt sammen. Det pågangsmotet og den viljen han har, er helt unikt.

Etter Stageway og før Drammen Scener, hadde Pleym fem år som leder for Ibsenhuset i Skien. Med små barn var det lite hensiktsmessig å reise så mye som han hadde gjort, og i Skien jobbet han blant annet med å nå fram til yngre målgrupper og med renovering av Ibsenhuset.

I 2016 ble han hentet til Drammen.

Teater møter rockeklubb

– Det var satt i gang en omorganisering da man etablerte Drammen Scener i 2010, men det stod mye dårligere til her enn jeg trodde, økonomisk. Egenkapitalen var negativ. Prosessen med å forene to forskjellige kulturer – staselige, prektige Drammens Teater og rockeklubben Union Scene – var startet, men ikke gjennomført. Det het Drammen Scener, men jeg opplevde at det var to avdelinger som drev de to scenene hver for seg.

Han skulle få folk fra hver sin side av elva til å jobbe sammen, ressurser skulle på tvers, og det oppstod også til en strid om en tariffavtale. Målet var synergier, i tråd med eierens strategi.

– Vi måtte få kontroll på kostnadene, så det første jeg gjorde var å innføre innkjøpsnekt. Jeg skulle godkjenne alt.

– Du blir ikke knallpopulær da?

– Jeg tror ikke jeg var så populær i til å begynne med, nei.

– Var det noe du tenkte på?

– Nei, det måtte gjøres, og jeg var ærlig på hvorfor. Jeg viste frem regnskapet, og fortalte at her går pengene ut og her kommer pengene inn. Det tror jeg skapte en viss forståelse. Vi måtte finne smartere måter å jobbe på. Det var motstand i starten, men nå tror jeg tror mange synes det er ålreit å jobbe samlet og på begge de to kulturhusene i én organisasjon.

Før koronapandemien slo til hadde Drammen Scener opparbeidet seg en egenkapital på cirka fem millioner kroner.

– Politikerne må prioritere

Han produserte gjenforeningskonserten til Mods på Viking stadion, som dro 25.000 personer.

Det siste produsentoppdraget, var Madrugada i Oslo Spektrum for to år siden. Men nå er alt «dødt». Artistene sitter på vent. På hjemmekontoret i Porsgrunn sitter også Pleym på vent.

– Vi mener vi har gode smitteverntiltak og at det er trygt å la publikum komme, men da må også samfunnet definere det som trygt. Det gikk bare en og halv uke før kjøpesentrene åpnet igjen. Vi har vært mer eller mindre nedstengt i ett år. Det er en beslutning myndighetene har tatt, men da må de også komme opp med en plan for gjenåpning og kompensasjonsordninger.

– Smittesituasjonen endres raskt. Har du ikke forståelse for at det kan være vanskelig for myndighetene å planlegge på lang sikt?

– Alle vet at viruset ikke vil forsvinne raskt. Det må likevel finnes måter å differensiere blant annet lengden på de ulike smitteverntiltakene på, som gjør det mulig å skape en viss grad av forutsigbarhet for kulturlivet. Jeg mener også at hvis det er slik at det å samle mange mennesker til kulturarrangementer står nederst på politikernes liste ved gjenåpningen av samfunnet, så må de tørre å si det – så vi vet hva vi har å forholde oss til.