Pandemien truer nå framtiden for norsk kulturliv

− Det å overleve koronakrisen blir det viktigste ved inngangen til et nytt år. Vi må sørge for at kulturlivet åpner så raskt som mulig, helst samtidig med annen næringsvirksomhet, og så må vi jobbe knallhard for så gode kompensasjons- og stimuleringstiltak som mulig.

Det sier forbundsleder Hans Ole Rian i Creo.

Med over 9000 medlemmer er Creo Norges største kunstnerorganisasjon. Creo er tilsluttet LO, og organiserer blant annet utøvende musikere, dansere, pedagoger, produsenter, musikkterapeuter, scenografer, dirigenter, inspisienter, sufflører, teknikere og kritikere.

− Covid-19-viruset, og spesielt siste mutasjon vil være den altoverskyggende saken for oss, i hvert fall i starten av 2022, sier Rian til Dagens Perspektiv. − Så håper jeg vi kan konsentrere oss om andre viktige saker etter hvert. Spennende blir det også å se om publikum kommer tilbake til konsertene og festivalene.

Truer framtiden

Creo-lederen er alvorlig bekymret for de langsiktige virkningene pandimen kan få for kulturlivet. Han mener sågar at kulturlivets eksistens nå ligger i potten.

− Med fare for å gjenta meg selv; pandemien påvirker alle våre medlemmer, og påvirker jobb, inntekt og kunstnerisk utfoldelse. Men det kanskje mest alvorlige er at pandemien også påvirker selve framtiden for vårt kulturliv, sier Rian.

− Hvordan kan pandemien påvirke framtiden for norsk kulturliv?

− På flere måter. Vi har fått et stort problem innenfor lyd-, lys, og sceneteknikk. Der har allerede 20 prosent av kompetansen forsvunnet ut av bransjen og dratt andre steder. Dette er gjerne de med lengst erfaring og innsikt, og når vi igjen skal spille konserter, dra på turne og fylle festivalene vil vi få store problemer med å rigge lyd, lys og annet teknisk utstyr, forteller Rian, som også frykter at rekrutteringen til kulturlivet vil bli skadelidende.

− I de siste undersøkelsene Kulturrådet har fått utarbeidet, viser tallene at de som har tapt mest under pandemien er unge, utøvende kunstnere, spesielt innenfor musikk. Jeg er redd for at dette vil føre til at de unge, og spesielt de nyutdannede, utøvende kunstnerne forsvinner ut av bransjen før de får etablert seg, sier Creo-lederen.

− Slik kan vi risikere å miste flere årskull med kunstnere og kulturarbeidere, med de konsekvensene det vil få også for vårt kulturliv.

Hurdalsplattformen

Når det gjelder hans egen rolle som fagforeningsleder er Rian tydelig på at hans viktigste oppgave blir å sørge for at Creos medlemmer «kommer noenlunde helskinnet gjennom det som forhåpentligvis er sluttfasen i pandemien».

− Så vi jeg jo fortsette å jobbe for gode rammevilkår for norsk kunst- og kulturliv, sier han.

− Hvilke nye muligheter ser du for deg for norsk kulturliv, hvis vi skal ta på oss mer optimistiske briller?

− Creo har spesielt gjennom håndteringen av pandemien og alle dens konsekvenser vist at organisasjonen er i stand til å levere også under den mest alvorlige krisen norsk kulturliv har stått i siden andre verdenskrig. Vi har vokst, både i medlemstall og innflytelse, og har ambisjoner om å fortsette denne veksten, sier Hans Ole Rian stolt.

− Hvis du kunne bestemme, hva er det viktigste politiske grepet regjering/storting bør ta i sin arbeidslivs-/næringslivspolitikk i 2022?

− Det er å behandle kulturnæring som annen næringsvirksomhet, kommer det kjapt fra Rian.

Men han har mer på hjertet:

− Så bør regjeringen sikre at lovnadene i Hurdalsplattformen om både en opprydning i arbeidsgiver-/ arbeidstakerbegrepene og utredningen om et bedre sosialt sikkerhetsnett for selvstendig næringsdrivende kommer i gang så raskt som mulig. Svært viktig er det at kulturlivet og kulturbransjens behov blir en sentral del av dette arbeidet, sier Hans Ole Rian.