Sitting Bull og romjulsmassakren ved Wounded Knee

To dramatiske hendelser i indianderhistorien utspant seg i desember måned. Den ene den 15.desember, den andre i romjulen.

Terje Nordby

Publisert søndag 15. desember 2019 - 12:00 Sist oppdatert mandag 16. desember 2019 - 09:22

Annonse

«Vi begynte tidlig å lære barna å sitte stille og nyte det. De ble oppmuntret til å bruke lukteorganet, til å se mens det tilsynelatende ikke var noe å se på, og til å lytte oppmerksomt mens det lot til at alt var stille.» En sioux-høvding sa dette.

Stillheten ble for Siouxene brutt en gang for alle under den europeiske innvandringen.«Trangen til å eie er en sykdom blant dem», sa en annen Sioux-høvding om europeerne, det var Tatanka Iyotake. Indianerne mente at jorden eide dem.

Han er bedre kjent som «Sitting Bull»: Viden kjent sjaman, kriger og megler. Etter forhandlinger med regjeringen ble det inngått en avtale om at tre stammer skulle få et reservatområde i South Dakota. De beordret plutselig indianerne til å flytte til reservatene på kort varsel. Dermed ble det krig. Sommeren 1876 ledet Sitting Bull 3500 motstandsmenn mot kavaleriet i slaget ved Little Big Horn, der General George Custer ble drept og kavaleriavdelingen hans knust.

Derfor rømte høvdingen til Canada. Han vendte tilbake i 1881, overga seg til myndighetene og ble fengslet. Senere ble han engasjert av Buffalo Bill til å bli med i hans Vill Vest-show. Den myteomspunne indianerhøvdingen, general Custers banemann, trakk tilskuere. Etter en kort underholdningskarriere gikk han tilbake til meglerrollen. En dag ble en dans i et reservat misforstått av reservatets egne politimenn som et opprørsforsøk, de ville ta Sitting Bull med seg, han nektet, og ble skutt og drept 15. desember 1890.

Halvbroren hans, Big Foot, ble ny leder. Han førte folket sitt fra reservatet de var tildelt til et annet reservat lenger sør. Det satte myndighetene i alarmberedskap, og et kavaleriregiment ble sendt mot dem. Indianerne var nå en forkommen flokk, overgav seg uten motstand og ble eskortert til en flyktningeleir ved Wounded Knee Creek. Hæren talte 120 menn og 230 kvinner og barn. De fikk beskjed om å levere inn alle skytevåpen. Da soldatene ikke var fornøyd med innleveringen, gjennomsøkte de teltene og fjernet potensielle våpen som vedøkser, livsnødvendig for indianerne; nå stadig mer urolige. I tumultene ble det utløst et skudd, oppfattet som klarsignal for omringende soldater til å avfyre kanoner. Det oppsto kaos, soldatene i leiren ble fanget i kryssilden, indianerne fikk panikk, kvinner og barn løp til alle kanter. Da skytingen var over, lå 178 menn, kvinner og barn døde tilbake.

Dette skjedde i romjulen 1890, to uker etter drapet på Sitting Bull.

Sagt med den kanadiske artisten og aktivisten Buffy Saint Maries ord:

Bury my heart at Wounded Knee

Deep in the Earth

Cover me with pretty lies

Julemyte-kalenderen

Forfatter og mytolog Terje Nordby (bildet) fletter førjulsdagene sammen med gamle og nye myter, fortellinger, tankesprang og merkedager som hører desember måned til.

Nå gjenbruker vi historiene hans og du kan lese dem her på KulturPlot – én liten historie hver dag frem mot jul.

Nordby er dramatiker, forfatter, musiker og mytolog. Han har markert seg som dramatiker, også internasjonalt, han var Tramteaterets husdikter, han har forfattet mytologibøker og han stod bak «Mytekalenderen», som gikk på radio på NRK P2 for en tid tilbake. Han skriver fast om myter og merkedager i magasinet Plot.

God advent og god lesefornøyelse!

1. desember:Jakob Sande og Mørket

2. desember:Nordahl Grieg og Ikaros

3. desember:God jul på SMS

4. desember:Omar Khayyam

5. desember:Columbus erobrer Julehavna

6. desember: Sankt Nicholas' vekst og fall

7. desember:Columba og sjøormen i Loch Ness

8. desember:John Lennons siste kveld

9. desember:Charlie Browns jul

10. desember:Til minne om Alfred Nobel

11. desember:Halleluja