Nå er det alvor: Strømkostnader stenger ned museum

Når regjeringen legger frem en strømordning for næringslivet i dag, blir dette lakmustesten på om alvoret i situasjonen for museene er forstått. Og om de ser på museene som en del av næringslivet.

Nylig sendte Bymuseet i Bergen, Museum Vest og Museumssenteret i Hordaland (MUHO) ut pressemelding om at de befinner seg i en prekær situasjon. Til tross for flere ENØK-tiltak har strømkostnadene økt fra 1,4 til 2,7 prosent av omsetningen, med alle offentlige tilskudd inkludert. MUHO har til og med økning fra 1,4 til 6,3 prosent av omsetningen, til tross for at museet har en langsiktig strømavtale. Prognosene tyder på at andelen i 2023 vil passere 8 prosent.

Til sammen ivaretar de tre museene 289 bygg. Mange er fredet eller har høy kulturhistorisk verdi, som ikonet Håkonshallen. Den eies av Staten, men Bymuseet har ansvar for formidling og må betale strømmen. Der kan man ikke bare skru av uten konsekvenser for kulturminnet. Det gjelder mange museer som forvalter viktig kulturarv på vegne av samfunnet.

Preus stenger

Da Preus fotomuseum 15. september sendte ut pressemelding om at museet stenger for publikum, ble konsekvensen av strømkrisen mer synlig. Horten kommune sa denne uken opp leieavtalen museet har hatt for å spare strøm. Kulturhistorisk viktig arkivmateriale må derfor flyttes inn i museets utstillingslokaler fordi de har klimatiske forhold som sikrer at arkivmaterialet ikke ødelegges.

Statssekretær Gry Haugsbakken i Kultur- og likestillingsdepartementets svar på Bergensmuseenes nødrop får dermed ny aktualitet. I BT understreket hun at «det er viktig at kulturinstitusjoner selv ser etter løsninger og innsparingstiltak som ikke setter kulturarven i fare – eller i betydelig grad avkorter publikums tilgang til denne.»

Preus blir neppe det siste museet som må ta vanskelige valg som får konsekvenser for publikum eller samlingene. I BAs leder lørdag 10. september spørres det om det er arroganse eller mangel på kunnskap når man ikke ser at store deler av museenes arbeid ikke er kommersielt, og ikke kan sammenliknes med vanlige bedrifter. Det bør kulturministeren og andre politikere legge seg på minne når de snart skal diskutere strøm på Stortinget. Museumsforbundet krysser fingrene for at Anette Trettebergstuen har gjort en god jobb for museer og kulturinstitusjoner når en ordning forhåpentligvis rulles ut i formiddag.

Gjennomfører undersøkelse

De tre Bergensmuseene har, i likhet med store deler av museums-Norge, gjennomført flere tiltak for å dekke inn de økte strømutgiftene, og må trolig gjøre enda flere fremover. Museumsforbundet gjennomfører nå en undersøkelse for å kartlegge museenes økte kostnader og hvilke tiltak de gjør for å sikre økonomisk forsvarlig drift.

Den viser at mange museer har måttet redusere aktiviteter og formidling, stenge deler av museet og redusere åpningstiden, nedbemanne, samlokalisere staben på færre steder, redusere arbeidet med samlingsforvaltning og -utvikling eller kutte i kunnskapsproduksjon. Alt dette er kritiske oppgaver for å ivareta museets ansvar for bevaring og formidling av vår felles kulturarv, og dermed oppfylle samfunnsrollen.

Tiltaket flest har tatt i bruk er å utsette vedlikehold og istandsetting av bygg. Kulturrådets kartlegging av tilstanden for museenes kulturhistoriske bygg fra 2020 viste at over halvparten trenger restaurering og at behovet for midler til dette var på 32,4 milliarder. Tanken på hva konsekvensene av utsatt vedlikehold vil bety for økningen av vedlikeholdskostnadene fremover burde bekymre kulturminister Anette Trettebergstuen.

Så langt tyder svarene på at vel 80 prosent av museene opplever de økte strømprisene som en utfordring, mens 4,1 prosent har gunstige strømavtaler gjennom universitetene, kommuner eller egne langsiktige avtaler. Vi ser at det er litt færre museer uten problemer som har svart, men undersøkelsen viser likevel at situasjonen er svært alvorlig. Det er museene i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark og Rogaland, Agder, Vestland, Innlandet og Møre og Romsdal som sliter. Av museene som har meldt om økte strømkostnader har 7,3 prosent 4-5 millioner 19,5 prosent 1-2 millioner, 29,3 prosent 500.000- 1million og 43,9 prosent under 500.000.

Over halvparten av museene som har svart har gjort ENØK-tiltak. Rundt 80 prosent av disse har bygningsmasse som gjør ENØK-tiltak krevende, og resten har bygningsmasse som til en viss grad gjør det krevende. Vel 30 prosent opplever at ENØK-tiltakene er til hjelp, nær 47 prosent erfarer at de til en viss grad hjelper og 22 prosent at de ikke er til hjelp. Bare ett museum melder at de ikke har bygningsmasse som gjør ENØK-tiltak krevende.

Museumsforbundet kommer snart med flere tall, grafikk og kommentarer som belyser både strømsituasjonen og besøkstallene i 2022. Kan høyere besøkstall redde museenes økonomi i strømkrisen? Det lurer vi på …