Rapporten om fremtiden til det gamle Nasjonalgalleriet er klar

En ny rapport foreslår blant annet at Nasjonalgalleriet blir en møteplass for hele landet og en fellesressurs på tvers av landets museer.

I 2013 ble det vedtatt å bygge et nytt Nasjonalmuseum, som etter flere utsettelser skal åpne sommeren 2022. Det gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka har stått tomt etter at det stengte i januar 2019.

Det har de siste årene vært mye debatt knyttet til hva som skal skje med dette bygget.

I 2018 ble det vedtatt at Nasjonalgalleriet skal drives videre under Nasjonalmuseet, og Kulturdepartementet ba Sparebankstiftelsen DNB om bistand til utredning av saken.

I september i 2020 leverte Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet den første rapporten om videre bruk. Rapporten beskrev hvordan bygget kan rehabiliteres og utvikles til igjen å bli et visningssted for kunst. Der anslo de at rehabiliteringen vil koste 360 millioner kroner i tillegg til momsutgifter.

Møteplass for hele landet

Nå er den andre delen av rapporten klar. Den ble overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen i går.

Rapporten presenterer forslag til konsept, organisering, finansiering og drift.

Konseptforslaget kalles «Nye historier». Der foreslås det å gjøre Nasjonalgalleriet til en fellesressurs på tvers av landets museer, hvor fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter og frembringe perspektiver som når utover enkeltinstitusjonene.

I del 1 ble det gjennomført en interessentanalyse og drøyt 150 intervjuer, der flere av informantene pekte på behovet for en tverrfaglig samarbeidsarena for læring og formidling av innhold, som ikke vil være mulig eller naturlig innenfor rammene av hver enkelt institusjon. Dette er tatt med videre i del 2, og med dette som utgangspunkt er forslaget at Nasjonalgalleriet skal være en åpen møteplass for kunst, kultur og kunnskap, fra og for hele landet.

I rapporten vises det også til museumsmeldingen fra 2021, som peker på behovet for mer samarbeid og nye samhandlingsformer:

«At musea finn saman og utviklar fellesprosjekt, som utforskar nye måtar å samhandla på, er ei ynskjeleg utvikling for sektoren vidare. Departementet meiner både dei einskilde institusjonane og sektoren samla sett har mykje å vinna på saman å utforska korleis museumsinstitusjonen best verkar i samfunnet framover». (Kulturdepartementet 2021, s. 95)

I rapporten står det at det i arbeidet med del 1 ble pekt på en felles utfordring for museene: Alle ønsker å vise mer av samlingen sin, men har for lite plass, og alle ønsker å utvikle flere utstillingskonsepter, men har for få ressurser.

– Konseptets hovedidé handler først og fremst om hvilken felles kraft som kan utløses når museer samles rundt ulike samarbeid. Effekten vil over tid kunne få stor betydning – til glede for publikum både på Nasjonalgalleriet og i alle andre samarbeidende museer, sier prosjektleder Martin Eia-Revheim, ifølge en pressemelding.

Rehabilitering for flere hundre millioner kroner

Den første rapporten beskrev hvordan bygget kan rehabiliteres og utvikles til igjen å bli et visningssted for kunst. Der anslo de at rehabiliteringen vil koste 360 millioner kroner i tillegg til momsutgifter.

I del 2 står det at en videre oppgradering vil medføre en ytterligere kostnad på anslagsvis 60 millioner kroner. Eventuell refundamentering og takarbeider er ikke kalkulert.

Siden regjeringsplattformen forutsetter at det ikke skal påløpe store kostnader til rehabilitering, skriver de at det må finnes alternative modeller for å realisere den nødvendige oppgraderingen.

I rapporten anbefales det å etablere en uavhengig stiftelse som får ansvar for rehabiliteringen, og har som formål å eie og drive Nasjonalgalleriet som arena for kunstformidling og samarbeid mellom ulike museer og andre kulturaktører. I modellen som er skissert foreslås det at Sparebankstiftelsen DNB tilfører 130 millioner kroner til den nye stiftelsen til rehabilitering av bygget.

– Nasjonalgalleriet er blant landets viktigste bygninger, oppført som det første kunstmuseet i Norge. Den opprinnelige bygningen, som sto klar i 1881, ble finansiert av Christiania Sparebank, som var forløperen til Sparebankstiftelsen DNB. Derfor har vi en spesiell interesse for å sikre museet for fremtidige generasjoner, sier André Støylen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB.

Det anbefales videre at staten ved Kulturdepartementet gir et tilskudd på 130 millioner kroner til rehabilitering av Nasjonalgalleriet, innenfor den eksisterende ordningen «Tilskudd til nasjonale kulturbygg» med 1/3 av kostnadene til bygging/rehabilitering av kulturbygg. Resterende tredjedel av rehabiliteringskostnadene foreslås finansiert av Stiftelsen Nasjonalgalleriet ved låneopptak.

Med fremdriften som foreslås i rapporten vil det kunne være mulig å gjenåpne bygget innen utgangen av 2026.