Hvalfangstmuseet: En 22 meter lang blåhval festet i taket

­Antall besøkende i gjennomsnitt per år?

– Hvalfangstmuseet hadde omtrent 20 000 besøkende i 2021.

Kan du kort fortelle om hovedattraksjonen(e) på museet?

– Hvalfangstmuseets hovedattraksjoner er blant annet den eldste og opprinnelige museumsdelen fra 1917 hvor midtpunktet er en kopi av en nesten 22 meter lang blåhval festet i taket. Utstillingen viser utstoppede dyr og fugler fra polare strøk. Blåhvalen er museets symboldyr som ble beskattet på randen til utryddelse.

– Utstillingen «Vi var ute etter hval» åpnet i 2020 og er designet og produsert av danske Kvorning Design og Kommunikation AS. Utstillingen har tre hovedtemaer: Bakgrunnen for den norske tilstedeværelsen i Antarktis, den norske hvalfangsten som globalt fenomen og familieliv i Vestfold når kvinner og barn var hjemme alene om vinteren.

– Temporærutstillingen «Hvalfangerbrigaden» forteller om hvalfangere som var på vei hjem fra fangstfeltene i Antarktis da Norge ble invadert av tyskerne i april 1940 og havnet i Skottland hvor de oppholdt seg under krigen og ble trent opp til soldater.

Har dere planlagt noen spennende utstillinger/arrangementer fremover?

– Den globale miljøkrisen er på Hvalfangstmuseets agenda, og historien om nestenutryddelsen av blåhvalen er som skapt til å diskutere bærekraft og ressursutnyttelse. Museets eldste del blir ramme for å gjøre inntrykk på barn og styrke deres bevissthet om dagsaktuelle miljøspørsmål.

– Museet arbeider med et prosjekt som framhever bygningens opprinnelige arkitektoniske kvaliteter og reflekterer tidligere tiders syn på hval og hvalfangst gjennom moderne virkemidler og hvallyd.

– Hovedfokus skal være på bærekraft, ressurser og dagens trusler mot hvalbestandene. Museet skal forene gammelt og nytt, historie og samtid, og være dagsaktuelt.

Hva håper du publikum sitter igjen med etter endt besøk?

– At de får inntrykk av hvilken betydningsfull næring hvalfangsten var for Vestfold og Norge, og hvordan den formet og påvirket livene til de som bodde i regionen, og ikke minst at man vet at verdens største dyr, blåhvalen, var en hårsbredd fra utryddelse og at det gjelder å snu i tide før det er for sent.

Hvis budsjettet for Hvalfangstmuseet hadde økt med 30 %, hva ville styret/dere vurdert å bruke pengene på?

– I vid forstand ville midlene bli brukt til å styrke formidlingen av problematikk knyttet til bærekraft og ressursforvaltning ved hjelp av moderne formidlingsteknologi og metoder.

Hva bør regjeringen gjøre for å styrke museene i Norge?

– Min helt personlige museumsutopi er at museer skal ha gratis adgang. Kulturarv er samfunnets felles eie. Museene bør være folkeopplysningsinstitusjoner tilgjengelig for absolutt alle.

Har du en hyggelig, morsom eller sprø opplevelse på Hvalfangstmuseet, som du kan dele?

– Mange tidligere hvalfangere har besøkt museet, og det er ikke uvanlig å oppleve at eldre menn treffer gamle arbeidskamerater man sist så som 16-åring om bord i en hvalbåt eller et kokeri for seksti år siden. Det er hjertelige gjensyn.

Hvis du skulle anbefalt to andre museer, ett i Norge og ett i utlandet, hvilke skulle det vært?

– Det er flere, men KUBEN i Arendal er alltid interessant å besøke. South Georgia Museum i Grytviken er også spektakulært, både samlinger og beliggenhet fasinerer en hvalfangstnerd.

Satser dere på et internasjonalt publikum? Hva gjør dere eventuelt for å lykkes med dette?

– Ja, det gjør vi. Den moderne hvalfangsten var nærmest global og museet har gjennom alle år hatt et relativt stort innslag av utenlandsk besøkende, spesielt om sommeren. Det har ikke vært uvanlig å få besøk av for eksempel tidligere britiske eller skotske hvalfangere. Det er også regelmessig besøk av japanere på museet.