– Må være et av de største, om ikke det største, private bidraget til et offentlig prosjekt

Rapporten om fremtiden til det gamle Nasjonalgalleriet er klar. Styreleder i Nasjonalgalleriets venner håper på en åpen og konstruktiv debatt om den og at regjeringen raskt kommer på banen.

Denne uka ble den andre delen av mulighetsstudien for videre bruk av Nasjonalgalleriet klar og overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen.

Rapporten presenterer forslag til konsept, organisering, finansiering og drift.

Det foreslås å gjøre Nasjonalgalleriet til en fellesressurs på tvers av landets museer, hvor de ønsker at fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter og frembringe perspektiver som når utover enkeltinstitusjonene. Forslaget er at Nasjonalgalleriet skal være en åpen møteplass for kunst, kultur og kunnskap, fra og for hele landet. Konseptet har fått navnet «Nye historier».

– Konseptets hovedidé handler først og fremst om hvilken felles kraft som kan utløses når museer samles rundt ulike samarbeid. Effekten vil over tid kunne få stor betydning – til glede for publikum både på Nasjonalgalleriet og i alle andre samarbeidende museer, sier prosjektleder Martin Eia-Revheim.

– Et viktig poeng i rapporten

I 2018 ble det vedtatt at Nasjonalgalleriet skal drives videre under Nasjonalmuseet, og Kulturdepartementet ba Sparebankstiftelsen DNB om bistand til utredning av saken.

I september i 2020 leverte Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet den første rapporten om videre bruk, og denne uka kom altså del to.

– Første inntrykk er at det er en veldig grundig og gjennomtenkt rapport, med perspektiv fremover så vel som med historisk tilbakeblikk på hvor viktig Nasjonalgalleriet har vært i norsk kulturhistorie.

Det sier Hans Christian Magnus, styreleder i Nasjonalgalleriets venner.

NGV ble stiftet i 1917 og er Norges eldste venneforening. Foreningen har som visjon at Nasjonalgalleriet skal være et sted for formidling og opplevelser av eldre og moderne kunst. De var en viktig aktør i å sikre at Nasjonalgalleriet ble fredet av riksantikvaren til bruk for visning av kunst.

– Samtidig ser rapporten fremover og legger vekt på at Nasjonalgalleriet fortsatt skal være en formidler av historien om Norge og bidra til nye tanker og idéer om hvordan veien skal være fremover for Norge. Tanken og konseptet at Nasjonalgalleriet skal ha sin funksjon/oppgave som galleri for hele Norge er et viktig poeng i rapporten, sier han, og legger til:

– Samarbeid med og en arena for museer fra hele landet er spennende og åpner for mange muligheter både innen forskning og utstillinger, sier Magnus videre.

Håp om en åpen og konstruktiv debatt

I forkant av den første rapporten hadde Sparebankstiftelsen intervjuet 152 personer om hva bygget kan brukes til. Alle forslag som kom inn om formidling av kunst i bygget, ble tatt med i rapporten, som lister opp 28 ulike forslag. Flere av informantene pekte på behovet for en tverrfaglig samarbeidsarena for læring og formidling av innhold. Dette er tatt med videre i del to.

– Det er interessant å lese at mange av idéen som fremmes er kommet som resultat av samtaler og kontakt med museer og kulturinstitusjoner i hele landet, sier Magnus.

Den første rapporten beskrev hvordan bygget kan rehabiliteres og utvikles til igjen å bli et visningssted for kunst. Der anslo de at rehabiliteringen vil koste 360 millioner kroner i tillegg til momsutgifter.

I del to står det at en videre oppgradering vil medføre en ytterligere kostnad på anslagsvis 60 millioner kroner. Eventuell refundamentering og takarbeider er ikke kalkulert.

Siden regjeringsplattformen forutsetter at det ikke skal påløpe store kostnader til rehabilitering, skriver de at det må finnes alternative modeller for å realisere den nødvendige oppgraderingen.

I rapporten anbefales det å etablere en uavhengig stiftelse som får ansvar for rehabiliteringen, og har som formål å eie og drive Nasjonalgalleriet som arena for kunstformidling og samarbeid mellom ulike museer og andre kulturaktører. I modellen som er skissert foreslås det at Sparebankstiftelsen DNB tilfører 130 millioner kroner til den nye stiftelsen til rehabilitering av bygget.

– Forslag om at Nasjonalgalleriet skal etableres som en stiftelse og forslag til organisasjonsform er interessant og må tas alvorlig og bør raskt få en avklaring. Det er også mitt håp at vi kan få en åpen og konstruktiv debatt omkring denne rapporten, noe Nasjonalgalleriets venner gjerne bidrar til. Sparebankstiftelsens støtte til rehabilitering på 130 millioner må være et av de største, om ikke det største, private bidraget til et offentlig prosjekt, sier han.

– Derfor håper jeg at regjeringen kommer raskt på banen med sin støtte da det allerede er gått tre år siden Sparebankstiftelsen og Nasjonalmuseet startet denne prosessen.