The Dogs setter tenna i okkultismen – og er klare til å varme opp for Kiss

Schau, som også gjør det skarpt som manusforfatter for fjernsyn, sier at han vet det kommer et sluttprodukt – og når det kommer. Som altså er: Første mandag i det nye året.

– Det er jo det som gjør det så inspirerende å holde på med. Dette kommer ikke til å bli liggende og råtne på pulten til en eller annen dølling i et produksjonsselskap eller TV-kanal. Dette blir faktisk til noe. Uansett, fastslår han til NTB.

Mandag er det klart for åttende studioalbum fra rockehundene på like mange år, fulgt av en stor norgesturné. For første gang skal The Dogs spille på en barnefestival («de er jo helt sulteforet på ting som bråker litt, så de er faktisk noen av de morsomste jobbene vi gjør»), samtidig som bandet har sikret seg nok et fett oppdrag, røper Schau:

– Vi landet akkurat en supportjobb for Kiss i sommer, så da fikk vi jo i grunn oppfylt en av de store drømmene allerede der. Det er i overkant sykt å tenke på, merker jeg. Ellers er det jo USA da: Å ha fått til en liten runde der hadde jo vært helt rått.

Okkult stemning

Åttendeskiven heter «Crossmaker», og platecoveret byr på et fakkelbærende band – med to uskyldige, blonde barn som ser undrende på dem. Ingenting er tilfeldig for Kristopher Schau, som pleier å la albumtittelen legge føringer på innholdet.

Han hadde egentlig tenkt på «Random Acts of Kindness», etter sigende for «å lure meg sjøl ut i et lystigere landskap».

– Men så ble det, spesielt på orgelsiden, så okkult stemning over hele albumet at vi trengte noe litt strengere. Ved første gjennomlytting etter studio så slo det oss at det var noe 70-talls skrekkfilmaktig over stemningen på hele albumet. Litt «The Omen», «Eksorsisten» og de greiene der. Da passet det å ha coveret i samme ånd, sier Kristopher Schau og legger til:

– Unger er jo så skummelt som det blir, så de trengtes.

Jævelskap i bakgrunnen

«Crossmaker» er første The Dogs-plate der Schau og Mads Martinsen, bandets gitarist, står for samtlige ti låter sammen. I tillegg kom det «noen innstikk» fra bandets øvrige medlemmer.

– Dermed ble det en enda mere fellesskapspreget greie det hele, og det lettere å bare gi seg hen til 70-talls okkultisme, følte jeg, sier Schau – men påpeker at det ikke gjelder det tekstmessige fokuset.

– Det høres fremdeles ut som oss, men det ligger og durer en eller annen form for jævelskap i bakgrunnen hele tiden denne gangen, sier vokalisten og låttekstforfatteren, som i en av låtene kaller seg for «slakteren som bare leverer bestillingen».

Duoen skriver låter året rundt, og er allerede godt i gang med å planlegge 2021-utgivelsen.

– Mads og jeg har akkurat kommet tilbake etter første session for 2021-skiven, der vi spilte det vi hadde for hverandre og luket bort det som ikke var bra, og fikk i hop et førsteutkast som vi kan tørre å vise for de andre. Nå frykter vi nesten dobbeltalbum på neste for å få unna litt. Er jo så forbannet gøy å lage låter om dagen, så det gjelder å smi mens det ennå er futt i glørne.

Femti år i år

Kristopher Schau fyller 50 år til sommeren og kommer dermed litt nærmere det å kunne leve av The Dogs og musikk alene.

– Bare 15 år igjen. Det er overhodet ikke mulig å leve av det i dag, selv om vi selvfølgelig drømmer om det. Men da tror jeg vi trenger pensjon i bånn for å få det til. Med 50-årsdagen til sommeren blir jeg nok den første til å få det til.

Årets platestunt var å gi ut alle singlene pluss fem til i forkant av albumslippet. Fjorårets var å støpe kumlokk som platemerchandise.

– Jeg har fått lagt ned et i bakgården her hjemme! Venter fremdeles på at bystyret i Oslo skal godkjenne at vi får lagt ned et kumlokk utenfor Rockefeller. Litt spesielt at et grønt bystyre er så uinteressert i kortreiste kumlokk de kan få gratis, men, men de er kanskje ikke så grønne når de heller prioriterer å kjøpe kumlokk fra Kina, smeller det fra Schau.