– Vi lever i et hardt samfunn

– Jeg har tenkt en del over hvorfor sangtekster er tristere nå. Jeg mener en av grunnene er at dagens ungdommer og tenåringer er deprimerte. Vi lever i et hardt samfunn.

Det sier Jon Vidar Bergan som er ansvarlig for pop og rock i Store norske leksikon. Han har nettopp skrevet en leksikon-artikkel om 18-åringen Billie Eilish. Den siste tiden er det ikke sjeldent hun har blitt referert til som «verdens største popartist».

Under Grammy-utdelingen tidligere denne måneden vant hun alle de fire gjeveste prisene: Årets album, årets nykommer, årets låt og årets låtinnspilling – de to siste for superhitten «Bad Guy». Hun er den yngste artisten noensinne til å vinne de fire prestisje-prisene.

Eilish har vært åpen om egen mental helse, og fortalt om panikkanfall, angst, selvmordstanker og depresjoner. Hun er heller ikke den eneste blant unge popstjerner som lager låtmateriale med utgangspunkt i mørk tematikk. Artisten XXXTentacion toppet lenge VG-lista her hjemme med de to albumene han rakk å gi ut før han ble skutt og drept i 2018. Øverst på Billboard-lista i samme periode lå låta «Sad!».

Kjærligheten er halvert

Nå viser en ny studie utført av tre britiske forskere at «negativ» ord som nettopp «pain» og «sorrow» er svært hyppig brukt i dagens mest populære sangtekster. På den andre siden er bruken av ordet «love» er halvert på 50 år: Fra å bli brukt i 400 forskjellige sangtekster i året i 1965, hadde det falt til rundt 200 i 2015.

Forskningsmetoden som er brukt kalles sentimentalanalyse, og forskerne har brukt to ulike datasett for å analysere bruken av ord i sangtekster: Amerikanske Billboard Hot 100 fra 1965 til 2015 og 150.000 engelskspråklige sangtekster lastet opp på nettstedet Musixmatch.

Og der bruken av «love» har sunket, har bruken av «hate» steget betraktelig. Før år 1990 ble ordet hat knapt brukt i de mest kommersielle poplåtene, mens de i dag blir brukt mellom 20 og 30 ganger i året.

– Vi hadde ikke så mye av denne triste musikken på 70-tallet, det må jeg si, bemerker leksikon-skribenten Jon Vidar Bergan. I tillegg til å skrive om Billie Eilish for Store norske leksikon, har han skrevet om begrepet «emo».

– Uttrykket ble skrevet inn i Store norske leksikon i 2014, men i dag er det et uttrykk alle kjenner til. Begrepet ble i utgangspunktet knyttet til pop/rock-artister med særegen stil som for eksempel My Chemical Romance og tyske Tokio Hotel, men nå er det kommersialisert på en helt annen måte, sier Bergan.

Kommersialisert emo-kultur

Emobevegelsen har blant annet gitt navn til sjangeren emo-rap. Ofte blir den nevnt sammen med eller som et synonym til Soundcloud-rap. Mye av emo-rap-musikken ble til på plattformen Soundcloud, hvor hvem som helst kan laste opp en låt. Og kanskje minst like viktig: Hvem som helst kan lytte, uten å logge inn eller betale, noe som gjør det svært tilgjengelig for ungdommer.

– Tenk på alt ungdom må forholde seg til i dag, utbryter Bergan som selv er 57 år.

– Det var enklere før, det skal jeg love deg. Nå må ungdommen være representert overalt. Ikke bare på Facebook sånn som meg, men på Snapchat, Twitter, Instagram og Tik Tok, sier han.

Men tilstedeværelsen på internett har også ført til tilstedeværelse i verden. Billie Eilish sin artistkarriere startet med produksjoner på soverommet og låter lastet opp til YouTube. Ikke en sjelden historie for mange unge artister i dag. Før var det i hovedsak plateselskapene som hjalp artister med «det store gjennomslaget». I dag er plateselskapene på jakt etter artister som allerede har gjort en god del av gjennombrudds-jobben selv.

– Produsentrollen har blitt ganske liten. Plateselskapene er mindre viktige. Via internett treffer du folk mye raskere enn via et plateselskap, sier Bergan.

Ærlig og autentisk

Han mener utviklingen bidrar til låtmateriale som både fremstår og ofte er ærligere. Management og plateselskap tar en mer passiv rolle når det gjelder å skape artisters opprinnelige identitet.

– Men det blir jo litt som høna og egget: Er ungdom triste, eller blir de triste av å høre på trist musikk?

– Det kan kanskje være begge deler, men man hører jo ofte på musikk fordi man identifiserer seg med den. Jeg tror det at det er hardt å være ungdom i dag gjør at mange tyr til og kjenner seg igjen i melankolsk musikk, sier Bergan.

Flere forskningsartikler underbygger teorien om at musikk har blitt tristere. Langt flere låter kan kategoriseres som triste fremfor lykkelige i dag enn før, konkluderte en annen studie fra 2019 som gransket de mest populære låtene mellom 1951 og 2016.

– Forenkling

Men at hyppigere bruk av ord som «hate», «sorrow» og «pain» i kommersielle poplåter handler om at popmusikk er tristere enn før er en forenkling, mener forfatter og musikkviter Audun Molde ved Høyskolen Kristiania.

– Følelsesregisteret til et menneske er mye mer omfattende enn trist og glad. Låter kan vekke mange følelser i en lytter, kanskje til og med trist og glad samtidig, eller noe der imellom. Derfor mener jeg at man ikke kan legge for mye i en statistisk undersøkelse som dette, sier han.

Stemningen man får etter å ha hørt en låt handler dessuten om langt mer enn bare tekstinnholdet, påpeker Molde. Lydbilde, melodi, arrangementet, rytme, produksjon og toneart er også viktige faktorer for hvordan en låt oppfattes.

– Det er heller ikke sjelden man får en spesiell stemning av instrumentalmusikk, filmmusikk eller en sang på et språk du ikke en gang forstår. Musikk er jo et språk i seg selv, det er ikke bare ordene som har betydning, sier Molde.

Selvtillit og utvidet følelsesregister

Og selv om Billie Eilish har laget låtmateriale som berører alvorlige temaer, er det ikke automatisk sånn at musikken hennes er trist – eller oppfattes sånn, mener Molde. Bruken av ord som «bad», «rough», «tough» som i Eilish-hitten «Bad Guy» slår sannsynligvis negativt ut i en ordtelling, men er ikke nødvendigvis negativt ladet.

– Å høre på Billie Eilish kan gi selvtillit, unge jenter som lytter til henne kan også føle seg tøffe og sterke – det er jo ikke trist, det er utelukkende positivt, sier Molde.

Det trenger heller ikke være bare negativt med såkalt «trist» musikk. Trist musikk kan tvert imot påvirke oss positivt fordi vi i møte med det «triste» føler oss rørt, viser en studie fra 2017.

– Hvordan man opplever musikk har også med egen sinnsstemning å gjøre, påpeker Molde.

– Men mange unge i dag er jo deprimerte. Da er det vel naturlig at de både hører på og skaper musikk i tråd med egne følelser?

– Jeg tror de negative aspektene får overdrevet mye oppmerksomhet. Det er alltid noen som er deprimerte, triste eller lei seg. Og det har alltid vært musikk tilgjengelig som kan treffe folk på det nivået. I tillegg kan man tenke seg at det er en positiv utvikling at den mest kommersielle popmusikken har fått mer dybde og blitt mer mangfoldig. Da viser man frem et større følelsesregister nå enn tidligere, sier Molde.

Ingen klar forklaring

Forskerne bak studien kommer heller ikke med noen klar forklaring på hvorfor det har vært en økning i «negative» ord. En av hypotesene bygger likevel på at mennesker rett og slett husker negativ informasjon bedre enn positiv. Det henger sammen med vårt overlevelsesinstinkt. Men det kan også skyldes en kulturell endring, påpeker forskerne. Man skal med andre ord ikke se bort fra at globale kriser som klima, polarisering, digitalisering og økte ulikheter har bidratt til et mer negativt syn på samtiden.

«No Music On A Dead Planet» stod det skrevet I røde diamanter på t-skjorta til Billie Eilish da hun gjestet American Music Awards i november. En direkte kommentar til den globale klimakrisa, påpekte Eilish selv. Og selv om tekstene hennes ofte berører mørk tematikk som angst og selvdestruktivitet, er det gjerne med en porsjon konstruktiv tilnærming. Som på låta «Xanny» der hun synger om at hun ikke trenger den ofte misbrukte angstmedisinen Xanax for å bli bedre.

– Hvis du kan toppe Billboard og vinne en Grammy med tekster om angst, så er jo det helt supert. Det gjør et større uttrykksregister tilgjengelig, fastslår Audun Molde.