Det dukker også opp en åttende låt med nyskrevne ord – kalt «Lillebjørns franske vals», der Lars Klevstrand sørger for budskapet. Den fremføres av artistene fra samme generasjon – og med blant andre hans mangeårige samarbeidspartner Steinar Ofsdal på blokkfløyte.
I siste vers heter det: «Lillebjørn skreiv denne valsen, men fant ikke ord. Derfor har vennene samlet seg i dette kor». Og ikke nok med det – Nilsens gamle visevenner kommer med det som tilsynelatende er en oppfordring:
«Vent nå ikke for lenge! Dra en låt eller to! Vi kan saktens trenge visene fra ditt bord!».
Nok barn?
For det ble stilt med ny musikk fra den fronten i 1993, etter det tiende studioalbumet, «Nære Nilsen». Lars Lillo-Stenberg var med på å skrive en av låtene på denne platen, «Gul og vissen», noe han minnes slik:
– Vi satt på Lillebjørns flotte atelier i Skippergata, et loftsrom der han hadde blokk og en blyantspisser i en liten skål. Det var ordentlig der, minnes deLillos-sjefen, og forteller hvordan de spilte seg fram til noen ideer.
– Det gikk greit med melodien, musikk gjør man sammen, men teksten var vanskeligere, sier Lillo-Stenberg, som på det nye hyllestalbumet trår til med «Far har fortalt» sammen med Oslo-Filharmonien og «Bysommer» i selskap med deLillos.
– Jeg tror Lillebjørn på et tidspunkt bestemte seg for at han hadde nok sanger, nok barn. Om jeg kan forstå det? Jeg har skrevet 240 låter og det er så mye jobb og tanker og følelser når det gjelder å velge hvem jeg skal spille på konserter. De får ikke noe etterliv, mange av dem, sier han – og påpeker at Lillebjørn Nilsen likevel har begått «nok låter folk kan kose seg med».
Gitarboken
Det var Lillebjørn Nilsen som lærte hele Norge å spille gitar gjennom sin berømte gitarbok – som han hevder har solgt mer enn Bibelen. Og han må ha mange peishyller for å få plass til sine mange priser og utmerkelser – bare av Spellemann-harper har han fem.
Selv lånte han sin egen lærebok på Deichman.
– Det var «Sigurd O. Westbyes gitarskole til selvstudium» fra 1932, et hefte med herlige bilder av forfatteren i kjole og hvitt som viser riktig håndstilling for gitar, har Lillebjørn Nilsen fortalt til NTB
Faktisk spilte han hardingfele før han spilte gitar, takket være en nabo fra Telemark, og har sagt at norsk folkemusikk betyr mye for ham. Selv ble han sentral i visebølgen som skyllet inn over landet på 1970-tallet. Han ga Oslofolket sanger som «Bysommer» og «Alexander Kiellands plass» – og bor selv ikke mer enn en kilometer unna sistnevnte den dag i dag.
Selv kaller Lillebjørn Nilsen seg for sanger, multiinstrumentalist, komponist, dikter og bildekunstner. For han har gått musikklinjen på Hartvig Nissen Skole her hjemme, han studerte maleri og intagliografikk i Chicago – og hardingfele med Kjetil Løndal.
Punktvis om Lillebjørn Nilsen
* Født som Bjørn Falk Nilsen i Oslo 21. desember 1950.
* Begynte ifølge hjemmesiden å spille da han fant en ødelagt gitar på loftet i leiegården, gjorde sin første opptreden som 14-åring i skolens gymsal med «Tom Dooley», og skrev sin første sang «Danse, ikke gråte nå» kort tid etter
* Dannet gruppen The Young Norwegians i 1966, og siden han var lavest av de to Bjørn'ene i duoen (den andre var Bjørn Morisse), oppsto kallenavnet Lillebjørn.
* Solokarriere fra 1969, med konsertturneer først i hele Norge, så resten av Norden, Europa, USA.
* Var også med i grupper som På Stengrunn – Rudolf Nilsen (fra 1973), Ballade! (fra 1978) og Gitarkameratene (fra 1988).
* I 1973 kom Lillebjørns Gitarbok, som siden den første gang utkom i 1973 har solgt mer enn 180.000 eksemplarer (« mer enn Henrik Ibsen! som han skriver på hjemmesiden)
* Utga ti studioalbum under eget navn, fra «Tilbake» i 1971 til «Nære Nilsen» i 1993. Siden har han dukket opp i andres sammenhenger. På nyåret kommer for eksempel utgivelsen «Live in Telemark» i selskap med den irske vennen Andy Irvine.
* Har to barn, fire barnebarn og to bonusbarn, og giftet seg i 2018 med skotske Mairead.
* Ifølge eget utsagn var han i yngre år ivrig skiløper, svømmer og syklist og hadde dykker- og livredningskurs.
