– Jeg fant ro i å kunne uttrykke meg på en ærlig måte

Det er dagen før by:Larm, den viktigste møteplassen for den nordiske musikkbransjen. by:Larm består av én festivaldel samt en konferansedel, der norsk, nordisk og internasjonal musikkbransje møtes til foredrag, seminarer og debatter. Festivalen har som hensikt å vise frem nordiske artister som er i ferd med å slå igjennom. by:Larm har holdt det gående siden 1998. Bransjetreffet har vært arrangert i Oslo siden 2008.

Været i Oslo viser seg ikke fra sin beste side denne torsdagen, idet KulturPlots utsendte møter opp dyvåt på Vulkan for å hente akkreditering til festivalen. På en kafé på Grünerløkka venter artisten Hôy La (29). Hun er snart ute med albumet med tittelen «There's A Girl Inside My Brain Who Wants To Die», så jeg forberedt på en samtale som ikke bare dreier seg om det rosenrøde artistlivet.

LES ANMELDELSEN AV HÔY LA-KONSERTEN PÅ BY:LARM

Og det er følelser, stemninger og sinn som står i høysetet i Hôy Las musikk og tekster: «Smerte, sinne, sårbarhet, dissonans og dramatiske vendinger, pakket inn i en cyberpunk-atmostfære», beskriver hun det hun komponerer og fremfører.

Trønder i Danmark

Hôy La er fra Trondheim, men flyttet til København for 10 år siden. Det spennende kulturmiljøet som danskene kunne varte opp med tiltrakk henne. Hun er en kreativ person, med mye å fortelle. En person med skapertrang.

Som musiker er hun ikke det man kaller klassisk skolert. I stedet lærte hun seg musikk med en produsents innfallsvinkel.

– Jeg lastet ned lydprogrammet Logic, og derfra begynte ballen å rulle. Jeg slet når jeg spilte gitar og piano, men elektronisk musikk ga meg muligheten til å bringe frem stemninger. Det føltes mer som meg. Å jobbe med samplinger (utdrag fra andres låter, satt inn i egen musikk, journ. anm.) er gøy, for eksempel, sier hun.

I «Please», den første låta hun spilte inn, samplet hun syv sekunder av trommer fra en kinesisk låt fra 1972. Denne beaten ble loopet i låta.

– Jeg kontaktet plateselskapet og fikk rettighetene, men det var en omstendelig prosess som tok syv måneder, forteller hun.

Låtskriving

Nettopp produsentdelen av musikken har falt naturlig for Hôy La. Hun ser lyddesign og miksing som en del av låtskrivingen. Slik har det ikke alltid vært, og noe har endret seg de siste årene med hvem som blir oppført som komponister og tekstforfattere på artisters låter: navnelistene bak låtene har blitt lengre.

– Produsentrollen er annerledes i dag. I dag er produsenter mer kreative enn tidligere. På albumet har jeg jobbet tett med Anders Bach. Det har vært et fantastisk samarbeid. Vi har begge fungert både som produsenter og komponister.

Hôy La fikk sitt gjennombrudd i 2018 med nettopp låta «Please». Det førte raskt til spillejobber på de større scenene. Det påfølgende året kom EP-en «X Heads», og med den fulgte en rekke storslagne opptredener, inkludert Roskilde i 2019. 2020 ble et enda større år, med konserter på eksklusive Berghain og en turné i Japan. Så kom pandemien måneden etter Japan-turnéen.

Ærlighet

Hun beskriver musikken sin som «et veldig følsomt univers». Å kunne være oppriktig er viktig for det artistiske uttrykket.

– Jeg fant ro i å kunne uttrykke meg på en ærlig måte, og tror at andre også opplever dette når de lytter til musikken. Mange er lei av tyggegummi-pop, først og fremst fordi det ikke treffer dem i de livene de lever. Jeg får tilbakemeldinger på at mange synes musikken min er mystisk, spennende og utradisjonell, sier hun.

– Jeg la merke til at tekstene dine glir – på en overraskende naturlig måte – mellom engelsk og norsk. Hva ønsker du å oppnå med det?

– Å lage musikk er en sonisk oversettelse. Da kan mye bli improvisert. Noen steder på albumet fikk jeg oppvåkninger, og da ble følelsene mer ekte når jeg uttrykte dem på norsk. Det skjedde faktisk også at jeg startet på et engelsk ord, men avsluttet det på norsk, forklarer hun.

Hun beskriver tekstene som utradisjonelle og dagbok-aktige. Det betyr ikke at det ikke legges ned mye arbeid med dem.

– Jeg jobber veldig mye med tekst, og leser mye. Et ord kan velte ens verden. Jeg kan være ganske kompromissløs med tekst. Albumet er en tidskapsel, da livet var veldig tungt og mørkt, sier hun.

– Tilbake til albumtittelen, «There's A Girl Inside My Brain Who Wants To Die». Hva representerer døden her?

– Tittelen er en erkjennelse av at ting er mørke. Døden er en måte å forklare dette på. Jeg erkjenner at jeg har disse mørke sidene i meg, men også at jeg er mer enn dette. Å ha et bredt følelsesregister trenger ikke å være en svakhet. Dersom man ikke kjenner på dette, kan det bli verre. Det er en skummel tittel, medgir hun.

Inspirasjonskilden til tittelen er den danske dikteren Tove Ditlevsen, og hennes bok «Det bor en pige i mig som ikke vil dø».

Generasjon perfekt

Hôy La synes tittelen fungerer som et oppbrudd med kravene til dagens generasjon, som på folkemunne kalles «generasjon perfekt».

– I vår generasjon er vi litt motsatt. Vi skal være sterkere, tynnere og penere, men vi fortærer samtidig psyken vår. I arbeidet med albumet oppdaget jeg at dette ikke bare gjelder meg. Vi føler oss udugelige dersom vi ikke jobber mer, blir bedre til alt og utvikler oss. Vi er nødt til å snakke om andre og bedre idealer, påpeker hun.

I København går Hôy La på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, på komponistlinjen. Hun har åpnet øynene for at komposisjon som funksjon kan bidra til mer enn bare underholdning.

– Det blir stadig viktigere å tenke på at man kan lage musikk som kan utfordre og provosere, ikke bare for underholdningens skyld. Musikken er en reaksjon på samfunnsutviklingen.

Forbilder

Som forbilder trekker hun frem Jenny Hval, også kjent som artisten Rockettothesky.

– Jeg er fascinert av hennes tilgang til å skrive musikk og tekst samt hennes forfatterskap. Hun spiller en viktig rolle med å utfordre den norske musikkscenen, der hun pusher, utvider og utfordrer musikk og kunst. Hun kunne «forsvunnet» til USA, men valgte heldigvis å bli i Norge. Hun er en fantastisk kreativ person.

Hôy La lar seg også inspirere av annen kunst. Hun jobber med skulptøren Lea Guldditte Hestelund, som er gift med kunstneren Birk Bjørlo.

– Jeg ble kjent med dem og deres verden, og de har inspirert meg hver gang jeg har vært hos dem. Lea er inspirert av scifi-verdenen.

Av forfattere trekker hun frem Tarjei Vesaas, Ursula LeGuinn, Jon Fosse og Tove Ditlevsen.

by:Larm

Dagen før by:Larm gleder hun seg til å spille de nye låtene for det norske publikummet. Med seg på scenen har hun Ida Urd på bass og keyboard og Anders Bach på trommer og keyboard.

– Begge stedene jeg skal spille har fine scener. En viktig del av opplevelsen på slike spillejobber er å kunne «forsvinne inn i det». Jeg er spent på om folk klarer det på konsertene. Jeg synes det er godt at albumet kan begynne å leve nå, sier hun.

Koronaperioden ble kontrastfylt, beskriver hun. Rollen som utøvende musiker ble fratatt henne på kort varsel, etter at hun hadde kommet hjem fra Japan-turnéen. Det tok et halvt år før hun erkjente dette.

– De sosiale reglene var vanskelige og lite nyanserte. Men det er ikke sikkert at det var så dumt å skru ned tempoet litt. Jeg skrev litt musikk, men i fjor vinter gikk jeg litt inn i en tvungen dvale. Det føltes som om det var ment å være sånn, som bjørnen som går i hi, forklarer hun.

Hun mener at kriser kan være bra for samfunnet. Av og til trengs de for at vi skal se hva det er med systemene våre som ikke fungerer. Ting kan endres.

– Å riste posen litt kan være bra.

Under pandemien skrev Hôy La musikk, blant annet filmmusikk til kortfilmen «Hvis du visste», der filmregissøren ble nominert til Cannes-pris.

Planene for Hôy La fremover inkluderer spilling i København, Århus, London, Bergen, Tyskland og Japan.