Buster Sledge: Ulike musikere fant sammen i Bluegrass

I bandet Buster Sledge er det fele, banjo, gitar og tre sangstemmer som gir oss historiene langs et orkestralt bakteppe forankret i akustiske musikktradisjoner fra USA. Med den ferske låta «I Love This Road» ønsker trioen å gå i dybden på minner og opplevelser, for så å anerkjenne hvordan man ser på disse minnene i dag.

– Hvordan kom singelen til liv?

– Det var en sang jeg skrev før jeg flyttet til Norge, da jeg bodde i New York. Vi debatterte masse i bandet om hvordan vi skulle arrangere sangen på den måten den fortjener. Den er fokusert på fysiske plasser som du får sentimentale knytninger til, sier hovedvokalist Michael Donovan.

Som inspirasjon til singelen hørte Donovan mye på dronemusikk, noe han innrømmer er litt motstridende til soundet på den nye singelen. Han ønsket imidlertid å lage en melodilinje som var veldig sammenhengende i bevegelsen, i likhet med musikken han hørte på. Senere gjorde han og resten av bandet arrangeringen av lydbildet, som besto i mye utprøving.

– Hvor viktig er det for dere å formidle budskap gjennom musikken?

– Grunnidéen er å gi folk fragmenter av ting de kan kjenne seg igjen i, mener bandet.

Budskapet i den nye singelen er å ta minner og opplevelser, gå i dybden på dem og se hvordan man ser på dem senere.

– Det er en invitasjon til folk for å føle på følelsene og minnene, utdyper Donovan.

Bandmedlemmene har alle forskjellige musikalske inspirasjoner. Donovan liker godt humoristiske vittige tekster som samtidig har emosjonell tyngde og lystbetont kjærlighet for livet. Alle bandmedlemmene har hørt mye på Punch Brothers, som i likhet med Buster Sledge har hyppig bruk av banjostrenger i musikken. Donovan forteller at han har hørt mye på Kanye West sin diskografi i det siste. Vokalisten sier han setter pris på ting som er annerledes og nyskapende.

Musikalsk mangfold pakket i bluegrass

Bandmedlemmene er svært forskjellige, men de prøver å finne den kuleste måten å inkorporere alle ulikhetene i musikken. De har klart å pakke inn dette musikalske mangfoldet i en bluegrass-stil, som skinner godt gjennom i låtene deres.

– Hva blir dere inspirert av, både på det musikalske planet og det rent tekstmessige?

– Å spille banjo, høre på folk som spiller banjo, kødder bandets banjospiller Mikael Jonassen.

Donovan uttrykker at han får mye inspirasjon av å snakke med folk. Dette kan komme til av at samtalepartnerne sier noe, eller at han selv sier noe som blir til inspirasjon for en sang. Han kan også høre på andres album, og føle på en kul stemning som han vil ha fram i bandets egne prosjekter.

Bandet har spilt flere av sangene fra den nye plata for publikum, før de ble tatt opp. Da de senere kom i studio jobbet de jevnt og trutt med innspillingene. De møtte på et par stopper da de jobbet med harmonien og andre produksjonsrelaterte ting, for så å diskutere seg frem til de beste løsningene. Den aller største stoppen kom da de var ferdige med albumet midt i pandemien. Den første plata slapp de i Juni 2020 og fikk dermed ikke spilt den så mye. Derfor ville de vente med å gi ut det kommende albumet, siden de vil spille det live for publikum.

– Vi er veldig glade for å gi ut dette albumet nå, sier bandet.

– Kan dere beskrive det kommende albumet med tre ord?

– Listen for yourself, smiler bandet.

Utgangspunkt i amerikanske musikktradisjoner

Amerikanske musikktradisjoner har influert hvordan bandmedlemmene spiller instrumentene sine. Banjomann Mikael Jonassen beskriver det som veldig viktig å ta utgangspunkt i den tradisjonelle amerikanske teknikken man bruker i banjo. Det gir begrensninger som deretter gir muligheter. Bandet innrømmer at soundmessig er ikke deres musikk amerikansk folkemusikk. Samtidig spiller Donovan gjerne tradisjonell amerikansk musikk, som har røtter i blues og det rent tekstmessige.

Alle bandmedlemmene er vokalister i bandet, med Donovan i spissen. De spiller også hvert sitt strengeinstrument. Donovan spiller fele, Mikael banjo og Jakob Folke Ossum gitar. Donovan kommer gjerne med et «skjelett» som bandet samarbeider om å gjøre til et menneske. Bandet bruker ofte en tekst som utgangspunkt når de prøver å komme opp med en melodisk struktur. De erkjenner at utformingen som skjer i det samarbeidet, kan ingen av de gjøre på egenhånd. Da blir det ikke like bra, mener bandmedlemmene. Det å kaste ball for å generere idéer er sentralt hos musikerne.

– Hvor viktig er samarbeidet med produsenten deres?

– Det var veldig annerledes sammenlignet med vårt første album, hvor vi gjorde alt selv. Det å ha en produsent med i bildet åpnet en helt ny dimensjon for oss. Det som er kult er at produsenten er en fjerdedel i et tårn, så han kommer med nye punkter og idéer som vi kanskje ville hoppet over, sier bandmedlemmene.

– Med musikk vil man gi noe til verden

Bandet klarer ikke å velge hva som er det beste med å være tilbake på scenen. I likhet med en haug andre musikere, er bluegrass-trioen ivrige etter å endelig stelle i stand skikkelige konserter.

– Det er veldig deilig å komme seg ut av sofaen. En ting er jo det å få spille live, bare å få testet ut nye ting. Hvordan funker dette live? Så er det en påminnelse om hvorfor vi gjør dette. Med musikk vil man gi noe til verden, sier de.

De videre planene for Buster Sledge er å gi ut den kommende plata, som de vil gjøre en plateslippsturné for fra 26. mai til 5. juni. De skal blant annet spille i Oslo den 28. mai, på Cafeteatret. Så skal de spille på noen festivaler i Sverige og i Portugal. Etter dette vender de snuten tilbake mot studio igjen, hvor de skal spille inn en EP. Så vil de ta opp det tredje albumet i august.

Bandet har nylig spilt på stumfilmdagene i Tromsø, hvor de spilte ny musikk på Verdensteatret. De synes det var kult at det bare var instrumentalt, noe som gjorde at de musikalske strukturene kom fra en helt annen plass enn vanlig.

– Jeg er litt i tankegangens skole. Verden er en klokke som Gud skapte, og han tok avstand til den for å se hvordan den fungerer. Slik er det også litt med musikken, avslutter Donovan.