by:Larm 2022: – God tid for kvinnesatsing

Panelet, som bestod av Mira Berggrav Refsum fra Oslo World, Viggo Randal fra Trænafestivalen og journalist i Ballade, George Ofori, svarte tidlig et nærmest unisont «nei» på spørsmålet som dannet grunnlaget for konferansen.

– Kvotering er et belastet ord

Moderator Roza Tishami fra Music Norway, mente at kvotering etter hvert har blitt et belastet ord, mens journalist Ofori påpekte at mange festivaler fortsatt prioriterer «kvalitet» fremfor mangfold.

– Det er et dårlig argument, sa Refsum fra Oslo World.

Hun forteller at hun i bookingen til festivalen har valgt inn kvinnelige jazztalenter, på bekostning av talentfulle rappere fra østkanten – og på den måten har havnet i en mangfoldsskvis.

– Man kan bli for opptatt av kvotering, slik at det går utover mangfoldet, sier hun.

Pandemien kan bedre kjønnsbalansen

Ifølge Refsum kan det hende at 2022 viser en dårligere kjønnsbalanse, men hun ser likevel et potensial for forbedring etter pandemien.

– Smale artister slår mer an enn før, etter at vi har vært gjennom en pandemi. Folk søker mer aktivt å oppdage nye artister, siden de ikke har fått vært på konserter under nedstengningen. Da kan akkurat denne tiden være en god tid for kvinnesatsing, sier hun.

I Oslo World er det mange kvinnelige ansatte, og festivalen har tradisjonelt booket flest kvinner.

Viggo Randal fra Trænafestivalen forteller at hans festival har god bredde, men rundt 2010 fikk han imidlertid en oppvåkning.

– Da så jeg på festivalplakaten at jeg ikke hadde booket en eneste kvinnelig artist. Det ble en oppvåkning for meg, og heretter har jeg alltid jobbet bevisst med kjønnsbalanse. I dag har vi også 50 prosent skeive artister, sier han.

Nye artisttyper

Det har vært en endring i hva slags kommersielle artister som bookes de siste årene, forteller Randal. Nå er det ikke lenger de svette rockabandene som topper plakatene, og det er vesentlig flere kvinnelige artister. Gjerne bare med fornavn, som Aurora, Sigrid og andre.

George Ofori forteller at han har brukt mye tid på et dypdykk i nye kvinnelige artister.

– Det er en fin motgift mot maset om kvotering. Det handler om å rette oppmerksomheten mot nye steder, for å oppdage musikk man ikke har hørt så mye på. Spesielt viktig er det å lytte til dem det ikke er skrevet så mye om ennå, sier han, og trekker frem den tidligere koristen til Aurora og Metteson, Ary.

– Folk har hørt henne med Aurora og Metteson, men vet kanskje ikke at hun er en super artist og produsent, sier han,.

Bookere til festivalen har et ansvar for å bygge headlinere selv, mener Mira Berggrav Refsum.

– Mange har hele pakken selv, og derfor har jeg god erfaring med at dette fungerer, selv om det krever litt mer arbeid.

Hun får støtte av Randal, som sier at dette ligger i mandatet til festivalene.

Det globale nettverket «Key Change» jobber for en total restrukturering av musikkbransjen, der det oppnås full kjønnsbalanse. Der er festivalen Oslo World partner, forteller Refsum.

Flere hensyn å ta

Når festivalene jobber med mangfold kan det være flere hensyn å ta. Derfor må jobben gjøres ordentlig.

– Booker du artister som er rettet mot utsatte publikumsgrupper, må man ta noen ekstra runder med sikkerhet, for eksempel. Det kan dreie seg om politiske miljøer, skeive og lignende, sier Refsum.

Randal forteller at Trænafestivalen har et stort Pride-tog, som gjennomføres på en øy med 400 innbyggere.

– Det har vært litt bygdesnakk, men det er svært få som reagerer.

George Ofori påpeker at når vi snakker om kjønn, bør vi også snakke om etnisitet.

– Det hjelper jo ikke når man har oppnådd 50 prosent kvinnelige artister hvis samtlige er hvite. Da har vi fortsatt en jobb igjen å gjøre.

Rollemodeller

Et spørsmål fra salen om hva panelet synes om hvordan våre største artister portretterer kvinner på scenen – eksemplifisert ved Karpe og deres «robotaktige» kvinner i bakgrunnen – ga blandet respons.

– Karpe hadde hatt godt av å tenke gjennom spørsmålet ditt. Samtidig blir ikke kunsten rettferdig inntatt dersom man er lukket i tilbakemeldingene til et annet univers, sier George Ofori.

– Det er ikke sikkert det er kunstnernes ansvar hvordan ting presenteres på en scene. Her kan management og plateselskap også ha noe å si, mente Refsum, noe spørsmålstilleren var dypt uenig i.