– Første gang jeg har turt å gå dypere inn og være utleverende og ærlig

Det er fire år siden en talentspeider i det første plateselskapet som signerte ham kalte Jonas Benyoub for «et av de største lyriske talentene i sin generasjon», i kjølvannet av låten «Youm Wara Youm» som var å høre i «Skam».

Men han holdt seg selv igjen.

– Jeg har hatt lyst til å gjøre veldig lenge. Jeg var litt langt fremme i planene, før jeg var klar til å skrive det jeg ville si. Jeg måtte gi det noen år – jeg måtte oppleve mer før jeg kunne lage det jeg ønsker å lage. Nå har jeg nok i beina til å starte ballen iallfall. Jeg føler jeg er en artist som folk fortjener å høre en hel pakke av, ikke bare én låt. Jeg føler jeg er en god formidler, sier Jonas Benyoub rett ut.

Stan-øyeblikket

Han har heller ikke grunn til å være beskjeden. Han er artisten som Karpe ville ha med seg om bord på sitt mye omtalte «Omar Sheriff»-prosjekt, der han bidro på snakkislåten «Baraf/Fairuz». Og han skal turnere med Karpe i hele sommer – hele veien inn i Oslo Spektrum i august.

Listen over andre artister han har gjestet låtene til med sine kløktige vers eller skrevet med fortsetter til Madcon, Unge Ferrari, Hkeem, Tommy Tee, Lars Vaular, Oscar Blesson, Mo Ayn. Men på debutplaten ville han holde fortet helt alene. Uten en eneste gjest.

– Jeg gikk mange runder om det. Jeg føler jeg har bygd opp en respekt i bransjen. Jeg føler jeg kunne tatt en liten telefon og fått med dem jeg ville. Men så har jeg vært han featureartisten som kommer med gode vers. Derfor var det viktig for meg å komme med et statement om at «her er jeg». Jeg tror det bygger mye sterkere å kunne bære de låtene helt alene, selv om jeg kanskje hadde fått bedre listeplasseringer ellers.

Turte å gå dypere

Låtene på albumet er blitt til stykkevis og delt over en periode fra 2020 og til nå. Jonas Benyoub jobbet med produsentene State og Pvcify, som han sier har vært med på å forme ham i pandemitiden. Han kom innom dem i kveldingene. Sene kvelder etter at de var ferdig med sine egne sessions i studio.

– Tolv på natta til fem om morgenen noen ganger. Vi ble en liten kohort, ble gode venner. Det tror jeg var viktig for å lage denne musikken. At vi kjente hverandre på godt og vondt.

De snakket mye sammen, om dype ting. Fine netter og fine stunder skapte sangene, forklarer Jonas Benyoub. Likevel synes han ikke det ble et mørkt album, til tross for noen «nervelåter» – som han kaller låtdykkene ned i vanskelige ting.

– Det tok litt tid for meg å skrive disse tekstene. Jeg føler jeg alltid har skrevet fint og laget flotte melodier. Men en god venn sa til meg en gang «faen, du er så flink Jonas, men du er litt vag». Det satt litt igjen i hodet mitt. Jeg lurte på om jeg touchet bare på overflaten av ting. Da har jeg gått litt inn i meg selv og funnet ut at man kanskje må litt dypere under huden min, at folk ønsker å høre litt om hvem jeg er. Dette er volum 1, første gang jeg endelig har turt å gå dypere inn og snakke om følelser, mamma, pappa, meg selv. Det var et stort fremskritt for meg. Det ble en ny side av Jonas, at jeg turte å være mer personlig og utleverende og ærlig. Jeg ønsker selvsagt å grave enda dypere i senere prosjekter som skal komme. Dette er bare starten, lover han.

Ikke som alle andre

Og hvem er Jonas Benyoub? Bedt om å introdusere seg selv, svarer han «en gutt som på en måte har falt mellom to stoler» – noe han synger om på platen.

– Jeg er halvt norsk og halvt marokkaner. Eller helt norsk, helt marokkaner, som jeg liker å si. Jeg har alltid vært vennegjengens lytteøre, en som tar imot alles problemer og lytter. Jeg mistet meg selv oppi all lyttingen, man vil gjerne ha noen som lytter til deg. Jeg gravde mer og mer ned hvem jeg var. Det var tungt å skrive litt om hvem man er igjen – minne seg selv om hvem man faktisk er. For jeg er Jonas fra Ellingsrud som sang Alf Prøysen-låter fra jeg var to år gammel og alltid vært glad i musikk.

Han sier den miksede bakgrunnen har formet ham til den han er i dag.

– All ære til mamma og pappa som har gjort det så lett som mulig for meg med en fin oppvekst og hvordan de prøvde å skjerme barna fra krangel og uenigheter. De ofret mye, de som er hel-hel fra hvert sitt land og skulle forme barn som skulle få litt fra hver. Mamma ville ha gudstjeneste, pappa moské. Det er moro også – jeg føler ikke jeg ble påtvunget noe, men lærte de fine tingene fra hver kultur. Jeg har blitt ham jeg er i dag gjennom å være med bestemor og bestemor på hytta i Odalen med fisking, og være med pappa hver sommer til Marokko og snakke arabisk med bestemor og gå på stranden i Casablanca. Jeg kunne ikke vært noe av det foruten, det er en fin miks, sier han og legger til:

-Jeg får litt spesielle melodier som jeg føler ikke mange har. Man høres ikke ut som alle andre fordi man ikke er det.

Etnisk-europeisk pop

På debutalbumet har han ikke spisset hvilken spesifikk sjanger han lander i. Selv kaller han musikken sin for «etnisk-europeisk pop med hiphop i bunnen».

– Jeg føler skiven har litt av alt. Alle kan finne en favorittlåt, men kanskje har jeg med vilje valgt å gi noe til enhver og at ikke alle vil like alle låtene. For å se hva som funker. Det er det jeg gleder meg mest til å se – hva folk vil gjøre med låtene, om de vil grine eller le.

En av låtene heter «Mamma sa», og er morens gode livsråd til sønnen. Som på Instagram plukket opp den røde tråden og delte med følgerne hennes reaksjon på albumet: «Mamma sa det er drit bra».

Nå gleder han seg til å spille masse i sommer med Karpe. Men Jonas Benyoub inntar også scenen alene på to festivaler i sommer – superkommerse Kadetten så vel som Vær Stolt , som er en feiring av lokalmiljøet på Holmlia i Oslo.