Strømmeinntekter for låtskrivere: – Vi famler i mørket

Panelet bestod av låtskriver Helienne Lindvall fra European Composer & Songwriter Alliance (ESCA) låtskriver og artist Tobias Stenkjær fra Danske Populær Autorer (DPA) og Inger Elise Mey fra TONO.

Moderator for debatten, låtskriver Ole Henrik Antonsen fra NOPA, innledet med å vise til statistikk som sier at det er mer penger i innspilt musikk enn noen gang.

– Hvor blir pengene av?

«The winner takes it all»

– Strømmeinntektene fordeles annerledes enn før. Vi har mer penger i potten, men det fordeles på færre. Mantraet er «The winner takes it all», sier Inger Elise Mey fra TONO.

I 2010 slo piratkopiering hardt ned på plateselskapene. Det reiste i 2021 spørsmål om hva som skjedde på musikkforlagene og låtskrivernes side, i og med at den totale potten har gått opp.

– I dag har vi 32,5 billioner dollar i den globale musikkpotten. Andelen til musikkforlagene har økt fra 23 til 35 prosent. Det er en betydelig økning, spesielt når du ser på tiden rundt 2010 da plateselskapene ble slått hardt ned på grunn av piratkopiering. Vi må ta i betraktning at vi kommer fra et sted som så veldig dystert ut, sier Mey.

Helienne Lindvall fra ESCA lurer på hva disse 35 prosentene regnes fra.

– Plateselskapene får 55 prosent og strømmeplattformene får 30 prosent. Det vil si at strømmeplattformene får dobbelt så mye som det resten må splitte mellom oss. Jeg vil sette dette i kontekst for å vise at låtskriverne er på bunnen av denne økonomien, sier hun.

Famler i mørket

– Hva som betales for 1 million strømminger er ulikt fra plattform til plattform, fra måned til måned og fra by til by. Hvordan skal vi låtskrivere vite om vi får betalt riktig? Alle famler i mørket, sier Lindvall.

For 1 million strømminger viser en analyse at låtskrivere i gjennomsnitt får 920 pund fra Apple Music, 490 pund fra Spotify og 135 pund fra YouTube.

– Det vil si at du ikke kan overleve kun på strømming, sier Lindvall.

Makten ligger før den første utgivelsen

Tobias Stenkjær fra DPA trekker frem at en låtskriveravgift for å sørge for at låtskrivere i hvert fall ikke går i minus når de lager en låt, er en viktig løsning.

– Når jeg skriver en låt som jeg vil at noen skal bruke, må jeg be om penger for det. Men så snart du får en telefon fra noen som spør om din spesifikke ekspertise, er du kommet dit der låtskriveres penger kommer inn. Da kan du kreve at de betaler for arbeidet du gjør. Er det et tidspunkt låtskrivere har makt, så er det før den første utgivelsen. Mange opplever å se egne låter ulike steder som en komplett overraskelse når den først er utgitt, sier Stenkjær.

– Hvem betaler denne låtskriveravgiften, spør Antonsen.

– Det er ulikt hver gang, det er det som gjør dette vanskelig å diskutere. Men alle som igangsetter arbeidet, om det er en manager, et plateselskap, et forlag eller et agentur, som regel er det noen som spør om dine spesifikke skills til å komme opp med en løsning på noe de ikke har. Vi ser en økende tendens til at dette skal betales av artistens andel, som fra før er lav. Dette er noe av diskusjonen vi har med plateselskap, sier han.

Meld deg inn i en fagorganisasjon

Lindvalls beste tips til låtskriverne i salen, er å melde seg inn i en fagorganisasjon.

– Først og fremst, bli medlem i organisasjoner som NOPA. Vi er mye sterkere sammen. Ellers må vi snakke sammen og dele informasjon. Vi har en kultur på å ikke dele informasjon, men låtskriveravgiften er noe som har kommet i vår organisasjon som følge av at vi delte informasjon med hverandre. Vi må kommunisere ut at om aktører vil ha en låt, må vi få noe tilbake. For det er ikke bærekraftig sånn det er nå, sier hun.