TONO med sjarmoffensiv mot bedriftene

­Musikk kan forandre handleopplevelsen, restaurantbesøket og omsetningen, hevder kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen. Han peker på at forskning viser at musikken også gjør noe noe med trivselen og humøret til ansatte og kunder.

– De fleste vil være enige i at musikk forsterker opplevelser i private sammenhenger, men musikk kan også forsterke handleopplevelser, restaurantbesøk og hårklippen. Vi i TONO vil gjøre norske virksomheter oppmerksomme på kraften i god og riktig musikk, og lanserer derfor bakgrunnsmusikkavisen Musikken forsterker der vi skal dele nyttige tips, og informasjon, og forhåpentligvis inspirasjon, sier Martinsen.

Han sier til Samtiden at TONO gjennom hele året vil komme med nye saker, der det skal presenteres forskning og ny kunnskap om feltet, slik at butikkene kan få effekt av dette.

– Hvordan skal bedriftene vite hvilken musikk som gir gevinst?

– Hvis du driver en italiensk restaurant, for eksempel, så spiller du italiensk musikk. Det handler om å sette den rette stemningen, sier Martinsen.

Inntekter for begge parter

TONO-betalingen blir inntekter for de som lager favorittmusikken din. I en tid hvor kunstig intelligens kan lage musikk og enkelte selskaper tilbyr såkalt «royalty-free» musikkkulisser til butikker, hoteller, restauranter og andre som bruker musikk i lokalene og film- og produksjonsselskaper, mener TONO at den gode og gjerne kjente musikken blir enda viktigere.

­– Bakgrunnsmusikk som vekker irritasjon virker mot sin hensikt. Derfor er det så viktig at de som bruker bakgrunnsmusikk får de gevinstene som er der ved å velge den riktige musikken. Ofte er det musikk som kundene har et forhold til fra før, som gjerne blir spilt på radio og som de selv gjerne hører på i strømmetjenester. Med en TONO-tillatelse står virksomheter fritt til å velge og vrake i både kjent og ukjent musikk fra hele det verdensrepertoaret av musikk som TONO forvalter, sier Martinsen.

Pengene virksomheter betaler TONO blir til viktige inntekter for de som lager musikk og sangtekster.

– I Sverige testet de ut en endring i musikkprofilen på McDonalds. Da gikk salget ned. Det er viktig at dette er gjennomtenkt hos bedriftene, påpeker han.

Musikken som forsterker

På Musikken forsterker er det allerede mye innhold på plass – og det publiseres nytt innhold månedlig gjennom 2023. Innholdet vil igjen bli distribuert til målgruppen via sosiale medier og et e-post-nyhetsbrev., forteller kommunikasjonsdirektøren.

I bakgrunnsmusikkavisa vil man finne historier om hvorfor det er kan være smart å bruke TONO-musikken som bakgrunnsmusikk, hvorfor TONO-lisens er nødvendig for konserter og overnattings- eller serveringssteder, og hvorfor det er viktig å rapportere inn til TONO hva som blir spilt live. Lesernes kan også møte noen TONO-medlemmer som forteller hva TONO betyr for dem og hvorfor de er takknemlige for at virksomheter bruker musikken deres.

– Vi vil jobbe for å bevisstgjøre hvilken gevinst dette kan bli for bedriftene, og gjøre dette til en greie. Mange har kanskje ikke forstått dette ennå. Vi har intervjuet forskere som sier at folk blir lenger i butikken når man spiller musikk. Det er litt rart at enkelte bransjer ennå ikke er bevisste på dette, som for eksempel dagligvarebutikker, sier han.

– Kan bli enorme resultater

En av forskerne Martinsen viser til er BI-forsker Klemens Klöferle. Han forsker på sensorisk markedsføring, altså hvordan sansene påvirker de valgene som forbrukerne tar.

– Jeg eier ingen matbutikk selv, men de jeg har pratet med sier at resultatene er enorme, og ikke noe du får til enkelt gjennom reklame, sier Klemens Knöferle til Musikken forsterker.

Forskningen til Knöferle og hans kolleger baserer seg i stor grad på eksperimenter, på samme måte som i psykologi. Et eksperiment kan innebære å observere menneskers adferd i en butikk under visse forhold, og deretter endre disse forholdene når nye mennesker kommer inn.

– Et interessant funn var da vi fant ut at rask musikk fikk folk til å kjøpe mer i små matbutikker, forteller han.

Forsøkene fant sted i seks forskjellige butikker i Oslo i 2014, som var under 100 kvadratmeter store. Før forsøkene antok Knöferle at små, folksomme butikker ville gjøre folk stresset og føre til at de handlet mindre. Slik var det ikke. Resultatene viste at når det ble spilt rask musikk og butikkene var folksomme, var salgstallene om lag 10 prosent høyere enn ved lav eller ingen musikk, og det var få kunder i butikken.

– Hvis en allerede er litt giret, så forsterker rask musikk denne stemningen. Det blir litt som når en kommer inn på et livlig og folksomt utested, forklarer han.

Knöferle er overrasket over at ikke flere matbutikker i Norge benytter seg av bakgrunnsmusikk.