Notiser

Sliteneliten består av f.v. lyddesigneren Ylva Gulpinar på gitar, gartneren Silje Strøm på tverrfløyte, odelsjentene Thea Marie Kvam og Synneva Gjelland på henholdsvis trommer og på gitar, vokal og piano, og studentene Inga Haugdahl Solberg på fele og Maria Refsland på bass.

Sliteneliten klar med nytt album – med kun kvinner involvert i produksjonen

Snart er det festivaltid med tilhørende avisoppslag om manglende kvinneandel – og hvor vanskelig det er å finne nok bra damer. Det har bandet Sliteneliten sin løsning på.

Publisert Sist oppdatert

– Når det gjelder det å finne frem, er det kanskje litt samme ting som man bør gjøre i politiske saker ellers også: Egentlig bare bestemme seg for hva man vil, og bestemme seg for at man skal komme seg dit, sier Sliteneliten-bassist Maria Refsland til NTB.

For det gjorde bandet på sin nye langspiller, som utkommer på Kvinnedagen 8. mars: Der er det kun kvinner involvert i produksjonen av platen. Ikke bare er alle seks i bandet, men også på alt det tekniske og grafiske.

Det bestemte visepunkgruppen seg for på forhånd.

– Da er man flinkere til å se løsninger, og veien åpenbarer seg foran en. Det finnes jo mange kvinnelige og ikke-binære teknikere. Da vi hadde bestemt oss for at det var viktig for oss å gjøre det slik, var det jo ikke noe problem å finne frem til folk. All infoen finnes på nettet nå til dags, sier Refsland.

Kvinnedag-start på turné

Albumet har fått tittelen «Me kan'kje sei nei te da som e bedre», og på slippdagen 8. mars starter sekstetten dessuten slippturneen sin i Kristiansand, som vil ta dem videre til åtte andre norske byer. Blant annet spiller de på Blå 15. mars. 26. mai skal Sliteneliten dessuten spille på Nationaltheatrets konsertserie med nye punkrockstemmer.

Bandet er inspirert av progressive visegrupper som Amtmandens Døttre, Veslefrikk – og punk, og sier i en uttalelse at de «fremdeles er med i klubben for dem som tror at musikk kan være med på å endre verden».

Tittelen på andreplaten spiller på følelsen av å ha en følelse, og ofte også kunnskap, om at noe er bedre. Likevel lar man være å gjøre det, kanskje av frykt for konsekvensene av for eksempel politiske vedtak.

– Når me veit kva me må gjera, og veit at det hadde vore betre, så må me gjera det. Me kan ikkje seie nei! Dette er ein viktig bodskap på ein dag som 8. mars, når me gir ut plata, sier vokalist Synneva Gjelland.

Synger om kampen

Over i bluessjangeren starter musikerne Margit Bakken og Rita Engedalen feiringen av sitt 20 år lange samarbeid som Damer i Blues med å slippe en singel kalt «Let the Freedom Come». Naturligvis på Kvinnedagen.

«She will stand up and fight», synger Bakken og Engedalen på låten, som hyller noen av deres kvinnelige forgjengere i sjangeren. Engedalen – akkurat Spellemann-nominert for syvendeplaten «Let The Sun Come» – sier til NTB:

– Blueshistoriens tidlige kvinner hadde tekster som blant annet belyste urett, rasisme, politiske utfordringer og kamp mot urettferdighet. Det er sterke stemmer som vi verdsetter høyt, og som vi mener er viktig å fortsatt løfte frem.

I fjor laget Damer i Blues utstillingen «Kvinner i kamp» til LO-kongressen. Utstillingen vil bli vist første gang offentlig under Notodden Bluesfestival i august.

Bakken og Engedalen ga ut det felles albumet «Broken Soul Blues» i 2012. Nå blir «Let the Freedom Come» den første av flere nye innspillinger i vente.

Sibeth tjuvstartet

Artisten Sibeth kvinnedagen feiret Kvinnedagen på forskudd med å slippe singelen «Little Girl Me» 3. mars. Den beskriver hun som «en hyllest til alle der ute som våger å trå ut av andres skygge, stå støtt i seg selv og følge drømmene sine».

– Det er det aldri for sent å gjøre, sier Sibeth, som alltid har ønsket å skrive en låt om hvordan kvinner ofte blir oppdratt til ikke å ta for mye plass, holde seg selv tilbake og være det man tror andre forventer.

Hun beskriver låten som en tidsreise: Fra den lille jenta i første vers, som ikke bruker stemmen, men gjemmer seg bak gutta og smiler søtt, til den voksne kvinnen i tredje vers som «deler sin stemme og tar sin plass, og smiler når det passer henne».

– «Little Girl Me» handler om å reise tilbake i tid, og fylle de unge versjonene av meg selv med lys og styrke, og tilgi meg selv for at jeg ikke tok mer plass, sier Sibeth som har etternavnet Hoff.

Powered by Labrador CMS