­«There’s Something in the Barn» fleiper med Oslo-avtalen: – Vårt lille bidrag for at publikum ikke skal glemme

­«There’s Something in the Barn», som har kinopremiere fredag, skildrer hvor galt det kan gå hvis du glemmer fjøsnissens julegrøt. Regissør Magnus Martens syntes det var på tide.

– Uforståelig at ingen har laget film om gretne fjøsnisser før, når det sitter så dypt i tradisjonene våre, sier han til NTB.

– Alle vet at sånne nisser blir sure hvis de ikke får det som de vil. Derfra er veien kort til å lage en skikkelig skrekkfortelling om at de blir virkelig lynforbanna og et reelt problem.

Norsk optimisme

Skjønt, idet Martens gikk i opptak, visste han ikke hvor «brennaktuelt» innholdet ville bli. Flere steder fleiper filmen med Oslo-avtalen fra 1993, da norske diplomater trodde de hadde lagt grunnlaget for fred mellom Israel og Palestina.

Vitsene, som springer ut av storyens forhold mellom mennesker og nisser, treffer en utilsiktet nerve gjennom høstens opptrapping i Midtøsten.

– Når vi har hatt forhåndsvisninger, har vi sett et tydelig «før» og «etter», røper Martens.

– Det er faktisk mer latter nå, fordi humoren verken er på bekostning av israelere eller palestinere. Det vi gjør narr av, er oss optimistiske nordmenn som skal snakke oss til løsninger, men at disse dessverre ikke alltid varer.

80-tallsinspirert

«There’s Something in the Barn» kretser rundt en amerikansk familie som arver hus i Gudbrandsdalen. Med huset følger låve, og der lever en liten skjeggbuse som fort blir mannevond.

Martens kaller resultatet en 80-tallsinspirert krysning mellom «Gremlins» og «Hjelp, det er juleferie!». Foran kamera har han med Amrita Acharia, Martin Starr, Calle Hellevang-Larsen – og ikke minst Henriette Steenstrup som mistroisk lensmann.

– Henriettes rolle representerer et overdrevent norsk blikk på amerikanere, forklarer Martens humørfylt.

– Det er det mye av humoren går på, begge veier. Det handler om hvordan vi ser på amerikanere, og hvordan amerikanere ser på oss. Jeg håper det skinner igjennom hvor morsomt vi hadde det på settet.

Følger følelsen

Vestlendingen Martens burde ha gode forutsetninger for å analysere det amerikanske. Etter å ha slått gjennom hjemme med «United» i 2003, har han det siste tiåret vært innom Hollywood-serier i fleng: «12 Monkeys», «Agents of S.H.I.E.L.D.», «Fear the Walking Dead».

Nå vil han tilbake til spillefilmformatet.

– Jeg har lyst til å fortelle historier som har en begynnelse og en slutt. Serier slutter jo aldri, humrer han, og legger til at han synes det er kunstnerisk befriende å ha passert 50.

– Du kommer til et punkt hvor du jobber på ren magefølelse. Du slutter å tenke på konsekvenser og hvilke karriereskritt som «lønner seg». Du gir mer blaffen og har det gøy.

Mytologisk suksess

Ifølge Martens er «There’s Something in the Barn» solgt til hele verden, med tyvstart i blant annet Danmark og Australia. Han tror neppe den vil skremme bort potensielle norgesturister, selv om det etter hvert blir temmelig blodig i fjøset.

– I så fall tror jeg trollene har skremt dem allerede, knegger han med et kollegialt nikk til André Øvredal og Roar Uthaug, som har hatt suksess utaskjærs med større og skumlere mytologifigurer.

– Krigen i Gaza er et ømtålig emne. Vurderte dere å fjerne Oslo-avtale-vitsene?

Martens blir alvorlig igjen.

– Nei, vi står fullstendig inne for dem, erklærer han overfor NTB.

– Vi føler det blir vårt lille bidrag for at publikum ikke skal glemme uretten som rammer så hardt nå. Det er ekstra viktig idet vi snart går inn i jula.