Amanda Delara: – Jeg lærte å stole mer på meg selv og på kunsten min

­Snart kommer debutalbumet. Hun skal også entre scenen med sine første egne konserter på snart fem år.

– Jeg gleder meg veldig. Jeg har ikke spilt egne livekonserter på flere år, sier Amanda Delara – som kaller seg bare Delara som artist. Hun sto sist på scenen i 2018. Etter at hun tok pause for å lage ny musikk, kom koronapandemien og førte til et to års opphold.

– Det var ganske tøft, for å være ærlig, sier Delara. Samtidig førte den ufrivillige pausen til noe mer, røper hun på telefon fra Pakistan, der hun er for å lage stadig mer ny musikk.

– Kanskje det var den tiden som ledet til at dette albumet skjedde: At jeg lærte å stole mer på meg selv, og på kunsten min.

Sterkt om moren

Det innebærer at hun nå er mer personlig i låtskrivingen sin enn før. Delara funderer over sammenfallet av tilfeldigheter som har ført henne dit hun nå er.

– Jeg tror jeg alltid har fortalt andres historier gjennom musikken min; mine venners, min generasjon, moren min. Nå føler jeg at jeg i de låtene der jeg snakker om meg selv, som i det norske prosjektet mitt, ikke lenger behøver fortelle så ville historier eller så triste. Min opplevelse som menneske er interessant nok i seg selv. Og kanskje det er det jeg vil fortelle.

Første singel ut fra det kommende debutalbumet, som slippes «til høsten en gang», er ute nå. Den heter «Unbound» og har følge av en musikkvideo der også Delaras mor er med.

– At mamma er med i videoen, og er sentral der, er fordi hun er en sentral del av livet mitt, sier Delara og forklarer at «Unbound» handler om den sorgen vi mennesker bærer på – der vi er fullt klar over at alt rundt oss blir borte en dag.

– Det er en felles ting som vi alle går. Men det er en vanskelig tanke å slå seg til ro med. Når jeg er på mitt mørkeste, kan det komme tanker som at mamma ikke er der mer. Hvordan vil en verden uten henne være? At hun i videoen setter sine diamanter på meg, og syr dem på, er et bilde på hvordan alt hun står for vil leve videre i meg.

Selvbiografisk album

– Det er en sterk forsmak på hva som er i vente?

– Det nye albumet er som en selvbiografi, og dette var den beste måten å starte på fordi «Unbound» forteller mye om hva som skjer i hodet mitt. Jeg tenker på alle disse tingene! De er veldig personlige, låtene som kommer nå.

Amanda Delara forteller at hun får meldinger fra mennesker som har hørt musikken hennes, og at det virker som de gjenkjenner noe.

– Når også voksne menn sier musikken min treffer noe i dem … det er jeg fascinert av. At ord kan binde oss sammen.

Om hun er nervøs foran den forestående turneen, som tar henne til klubbscener Oslo, Trondheim og Bergen med band? Hun ler og svarer:

– Jeg blir nervøs, men det er godnerver – jeg gleder meg. Jeg vet det kommer til å bli kjempegøy. Jeg gleder meg til å møte lytterne mine, jeg bruker sosiale medier som TikTok til å snakke med dem.

Ifølge Delara ble hennes tolkning av den svenske låten «Josefin» listet på Topp 50 i både Norge og Sverige takket være TikTok. Det var første gang for henne.

– Alle der mente jeg burde gi den ut og de fikk være med på å bestemme cover og når den skulle komme ut. Det var en sommerlåt som traff ordentlig. Det var gøy å se at man kan få det til på egen hånd, uten et stort plateselskap bak seg. At man kan bruke TikTok til noe godt. Det er en vanskelig plattform å forstå seg på for mange artister. Når du klarer å gjøre det til noe annet enn en jobb, da funker det, oppsummerer hun sin erfaring.

– Vi må bry oss

Også «Unbound» gikk rett inn på Topp 50 i Norge, bare én dag etter at hun slapp den løs. En del av låtteksten er på persisk, hennes iranske foreldres morsmål.

– Jeg bare lekte meg med det, men min produsent Ole Torjus Hofvind sa jeg burde gjøre mer av det, så det gjorde jeg! Nå ser jeg at jeg videreførte morsmålet inn i sangen gir veldig mening på grunn av det med mamma, at jeg videreførte morsmålet inn i sangen.

Hun snakker persisk selv, og det er hun glad for.

– Det har hjulpet meg veldig til å forstå kulturen min også. At jeg er en del av en kultur, sier Amanda Delara – som det siste året blant annet har stått på barrikadene for iranske kvinners sak, og har demonstrert foran Stortinget. Samtidig er hun er glad for at det blir musikken som skal stå i fokus fremover.

– Det jeg lever og puster for er musikk. Til syvende og sist er det dette jeg vil gjøre. Min drøm er at budskapene mine kommer ut gjennom musikken jeg lager. Meningene og tankene mine. Det er der jeg føler meg fri, sier hun, men er samtidig klar i talen på at vi alle har et samfunnsansvar der vi bør ta stilling i viktige spørsmål.

– Det vil jeg vise mine yngre lyttere. At du kommer veldig langt med å ha gode verdier, som å bry seg om andre, vise omsorg, hjelpe andre – ikke se ned på dem. «Bry seg» er nøkkelordet. Vi lever litt i en verden hvor det i sosiale medier kan virke som om folk bryr seg litt mindre, hvor terskelen for å såre andre virker litt lavere. Det kan smitte over til virkeligheten.