Anne Elvedals paranoide psykologiske thriller "Du kan kalle meg Jan" blir tv-serie
Anne Elvedals voksendebut Du kan kalle meg Jan har fått strålende mottagelse denne høsten, og er solgt til en rekke land. Nå er tv-rettighetene solgt til produksjonsselskapet Monster ved produsent Vegard Stenberg Eriksen
– Du kan kalle meg Jan utforsker ulike sider rundt psykisk helse og rus, så vel som konsekvenser av menneskenes mørke sider. Tematikk jeg brenner skikkelig for å si noe høyt om. Historien har ulmet i meg siden jeg selv jobbet som sykepleier i psykiatrien. Derfor betyr det ekstra mye for meg at den nå også kan bli tv-serie og nå frem til et enda større publikum. Dessuten lages det altfor få norske psykologiske thrillere for tv-skjermene, sier Anne Elvedal, som også er utdannet sykepleier.
Vil skape noe unikt
Den anerkjente manusforfatteren har tidligere jobbet sammen med Stenberg Eriksen, og gleder seg enormt til å samarbeide igjen.
– Han er en særdeles dyktig produsent som tør å utfordre. Jeg er overbevist om at vi vil skape noe unikt sammen, fortsetter Elvedal.
På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen i Du kan kalle meg Jan det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig? Nettopp dette ble avgjørende for at tv-rettighetene ble sikret.
– For oss er det noe så sjeldent som en særdeles original thriller, der forfatteren tar oss med på en reise hvor vi søker svar, men hvor svarene ikke nødvendigvis er det vi trodde, sier Vegard Stenberg Eriksen i Monster.
Bunnsolid historie
Han har slått de fleste nasjonale rekorder i seertall på serier som Himmelblå, Exit, Pørni og Furia, etter snart nitten år i dramabransjen. Vegard er også den første Emmy-vinneren i Norge for fremragende drama, en pris han mottok sammen med broren Gjermund.
– Elvedal utfordrer leseren og lar hovedpersonen til slutt stå ansikt til ansikt med sin største frykt. En skjebne som vi ikke unner vår verste fiende. Historien er bunnsolid i sin oppbygging, troverdig, visuell, engasjerende og nyskapende. Akkurat det tv trenger i en tid hvor det er for mange prosjekter som forsvinner i mengden, legger Stenberg Eriksen til.