Avgjørende dager for Assange – kjemper mot utlevering til USA

­52-åringen var for syk til å møte i retten, sa advokaten hans, Edward Fitzgerald.

Han argumenterte for at Assange utøvde journalistikk da nettstedet Wikileaks i sin tid publiserte store mengder hemmelige dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

– Han rettsforfølges for å ha tatt del i vanlig journalistisk virksomhet, sa Fitzgerald, ifølge nyhetsbyrået AP.

Informasjonen som Wikileaks offentliggjorde, hadde åpenbart offentlighetens interesse, sa advokaten.

Videre hevdet han at anklagene mot Wikileaks-grunnleggeren er politisk motivert.

Siste ankemulighet

Saken som nå skal behandles over to dager i High Court i London, kan sette et endelig punktum for Assange-sagaen i det britiske rettsvesenet.

Hvis Assange får medhold, får han en ny mulighet til å legge fram saken sin i en domstol i London. Men om han taper, har han brukt opp alle ankemuligheter i det britiske rettssystemet. En utleveringsprosess er i så fall ventet å starte.

Myndighetene i USA har bedt om å få Assange utlevert så han kan stilles for retten for spionasje og datatyveri. I ytterste konsekvens risikerer han 175 år i fengsel.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters vil dommen trolig bli på minst 30 år. Siktelsen dreier seg om Wikileaks' publisering i 2010 av de hemmelige dokumentene om USAs krigføring.

Også et videoopptak av to journalister som ble drept i et amerikansk helikopterangrep, ble publisert.

Amerikansk påtalemyndighet mener Assange hjalp den daværende amerikanske etterretningsanalytikeren Chelsea Manning med å stjele hemmelige dokumenter. Liv ble angivelig satt i fare da disse ble offentliggjort.

Motstand mot utlevering

Mange presseorganisasjoner og forkjempere for ytringsfrihet mener at Assange utøvde journalistikk da dokumentene ble publisert. I fjor høst ble Assange tildelt Ossietzkyprisen av organisasjonen Norske Pen.

– Om Julian Assange utleveres til USA, innebærer det å sidestille journalistiske avsløringer med spionasje, noe som er et alvorlig angrep på ytringsfriheten og pressefriheten verden over. Det vil også skape en farlig presedens for andre som avslører krigsforbrytelser og maktmisbruk, sier organisasjonens styreleder Ann-Magrit Austenå i en uttalelse.

Utenfor domstolen i sentrum av London var demonstranter tirsdag samlet for å vise støtte til Assange. De ropte slagord med krav om at han må løslates.

– De kan ikke slippe unna med dette. Julian trenger frihet, og vi trenger alle sannhet, sa Wikileaks-grunnleggerens kone, Stella Assange.

Hun hevder at ektemannen vil dø hvis han utleveres USA. Tidligere har hun advart om at hans fysiske og psykiske helse er svært dårlig.

Australsk press

Assange er australsk statsborger, og Australias statsminister Anthony Albanese mener rettsprosessen mot Assange bør avsluttes.

Den siste tiden har Albanese forsøkt å øke presset på sine nære allierte Storbritannia og USA. Han kalte dagene fram mot rettsmøtene i London «en kritisk fase».

– Jeg håper dette kan bli løst, sa statsministeren forrige uke.

Australias nasjonalforsamling vedtok i forrige uke en oppfordring om at saken mot Assange må avsluttes så han kan få reise tilbake til hjemlandet.

Så langt ser det likevel ut til at prosessen i Storbritannia går som planlagt.

Hvis Assange taper i retten i London, er det ventet at han vil bringe saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Men før han rekker å gjøre det, frykter støttespillere at han blir satt på et fly til USA.

Overgrepsanklager

Før Assange ble pågrepet i London og fengslet i 2019, bodde han i sju år inne på Ecuadors ambassade i den britiske hovedstaden. Dette var for å unngå å bli utlevert til Sverige, der han var anklaget for seksuelle overgrep mot to kvinner i 2010.

Assange avviste overgrepsanklagene, og han fryktet å bli utlevert til USA hvis han ble pågrepet i Sverige. Svensk påtalemyndighet henla overgrepssaken i 2019, etter at Assange var fengslet i Storbritannia.

Siden den gang har han sittet innesperret i høysikkerhetsfengselet Belmarsh. Den britiske regjeringen har allerede godkjent at han kan utleveres til USA.

I tillegg til anklagene om spionasje har amerikanske myndigheter også beskyldt Assange og Wikileaks for å ha publisert materiale som stammet fra russisk etterretning.

Årsaken var at Wikileaks i 2016 offentliggjorte eposter stjålet fra presidentkandidat Hillary Clintons valgkampsjef.

Amerikansk etterretning mente Wikileaks hadde fått materialet fra russisk etterretning, noe Assange avviste.