Brageprisen 2023: Dette er årets vinnere

Brageprisen ble torsdag delt ut på Vulkan arena i Oslo, og kulturminister Lubna Jaffery (Ap) overrakte kveldens priser.

I kategorien for barne- og ungdomsbøker var det Maria Parr som vant for skildringen av livet som storesøster. Det kan nemlig være en lykke i livet å ha yngre søsken, men å være eldst kan også være vanskelig.

• LES OGSÅ: Intervju med Ingvar Ambjørnsen: – Jeg har vært en loner

– Maria Parr har en egen følelse og et eget språk for å skildre opplevelsen av å være barn. Hun gjemmer ikke bort raske replikker eller gleden av å være ny i livet. Her er høy temperatur og såre vendinger tett slynget sammen. Språk friskt som sjøsprut, rasende som tordenvær og mykt som sommervind kommer om hverandre. Slik speiler språket livet, og slik speiler storesøster Ida seg i lillebror Oskar sin verdensforståelse, som er ny, hver dag, skriver juryen i sin begrunnelse og kaller boka stor fortellerkunst.

Sakprosa om kunstig intelligens og ordenes opprinnelse

I sakprosakategoriene har begge mottakerne ifølge juryene avslørt sannheter som for mange av oss framstår som hemmeligheter.

– Lettfattelig, med glimt i øyet, gir partikkelfysikeren og KI-forskeren Inga Strümke et solid historisk overblikk og grundig innsikt i kunstig intelligens i «Maskiner som tenker», skriver juryen i sin begrunnelse, og konkluderer med at boka gir et uunnværlig innblikk i hvordan vi kan ta kontroll over vår egen fremtid.

I sakprosakategorien for barn og unge, vant «Ordenes hårreisende hemmeligheter», som presenterer ulike ords opprinnelse og betydning. Ordene er de plassert under interesseeggende og morsomme kapitteloverskrifter, som «Fårete bøker», «Buksene Bruse» og «Tissen, rumpa og det som kommer ut derfra».

–Verbalteksten til Ragnhild Holmås riktig bobler av formidlingsglede, og det er lagt mye energi i å dra leseren med fra det ene oppslaget til det neste. Henriette Osnes følger opp den viltre leken visuelt, roser juryen.

Beste skjønnlitteratur til Frode Grytten

Med romanen «Den dagen Nils Vik døde» vant Frode Grytten årets Bragepris for beste skjønnlitteratur.

Grytten hentet inspirasjon fra sin egen morfar, en ferjemann av få ord, da han forfattet historien om Nils Vik.

Han gjør det helt klart fra bokas begynnelse, at hovedpersonen våkner en morgen og har bestemt seg: Dette er dagen han skal dø.

– Faktiske hendelser denne dagen blandes med sterke og såre minner fra et langt liv i nær tilknytning til befolkningen og naturen i det tette kystsamfunnet, skriver juryen, som sier romanen er vakker, varm og rørende om det nære og enkle som livet består av. Men samtidig byr den på store skildringer om vennskap, kjærlighet og død.

– Grytten har skrevet en hyllest til enkle folk og deres bidrag til andres liv i små samfunn som langsomt forsvinner. Boken er skrevet med et vakkert, flytende språk og byr på rike og komplekse portretter. Grytten er ikke redd å skrive om store temaer på en upretensiøs og nær måte, skriver juryen i sin begrunnelse.

Grytten har også tidligere fått Brageprisen i skjønnlitteratur. Da var det for gjennombruddsromanen «Bikubesong», i 1999, som han også ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for.

Hedersprisen til Ambjørnsen

Hedersprisen var den siste av årets bragepriser som ble kunngjort fra scenen, på Vulkan arena i Oslo torsdag kveld.

– Vi skal til et vidløftig forfatterskap som har utfordret lesere i alle aldre med tankevekkende og underholdende litteratur. En forfatter som gjennom sin virkelighetsnære prosa har gitt oss en rekke fascinerende litterære portretter av mennesker rundt oss, som sjelden får muligheten til å komme til orde, sa juryen før det ble kunngjort at Ingvar Ambjørnsen (67) fikk Brages hederspris 2023.

Juryen trakk også fram Ambjørnsens ujålete, solidariske og ikke-fordømmende skildringer, enten av outsidermiljøer eller av ensomme sjeler med sosiale tilpasningsproblemer.

– Under ligger en krass samfunnskritikk med brodd til formynderholdninger og borgerlig selvtilfredshet, nesten alltid tegnet med stor omsorg, svart humor og treffende person- og miljøskildringer, skriver juryen.

På grunn av svekket helse var det kona til Ambjørnsen, Gabriele Haefs, som hadde reist fra parets hjem i Hamburg for å ta imot hedersprisen på vegne av Ambjørnsen. De to har bodd sammen i Tyskland siden 1985.

Ingvar Ambjørnsen har mottatt omtrent det som er å vinne av norske litteraturpriser – inkludert Brageprisen i 1995. Han beskrives som en av våre aller mest markante forfattere, som gjennom 50 år har bidratt til leselyst og leseglede i hele befolkningen.

Debutboken «23-salen» kom i 1981, men det store gjennombruddet kom i 1986 med «Hvite Niggere». Med bokseriene om Pelle og Proffen og Elling nådde han nye høyder og lesergrupper.

I år har han vært aktuell med samtaleboken «Ønsk meg heller god tur», skrevet av Alf van der Hagen basert på ni samtaler med Ambjørnsen i 2022. Ambjørnsen, som er rammet av lungesykdommen KOLS, ser der tilbake på forfatterskap og liv, og reflekterer rundt helse og døden. I en melding til VG i oktober forklarte han at han er såpass redusert nå at han har trukket seg «ut av alt» og ikke lenger gir intervjuer.