Eggum om å holde konsert: Har tenkt det samme i 50 år

– Jeg liker best å ha gitaren på fanget og spille selv. Jeg er først og fremst liveartist og spiller 70–80 konserter i året – noen få av dem med band. Det er det jeg driver med, sier Eggum til NTB.

Under sin første turné for 50 år siden måtte han skrape sammen penger til å reise på. Den besto av ti–elleve dager rundt på Vestlandet.

– Hoveddelen av min karriere handler om å gjøre konserter rundt om i landet. Du må opp og ned og fram og tilbake, sier viseveteranen, som skal gjøre akkurat dét fra neste måned.

Fra 40 til elleve

Da legger han ut på en 32 konserter lang turné i kjølvannet av sitt nye album – nummer 25 i rekken – kalt «Observatør», som slippes 4. oktober. Den har han sluppet singler støtt og stadig fra i høst.

– Jeg vet at det er viktig for å bygge opp stemningen og forventningene, sier Eggum om den nye tid.

Han skriver hele tiden tekster og melodier og måtte kutte fra nær 40 ferdige sanger og ned til de elleve som er å høre på platen.

Redd for låtene

– Jeg har alltid noe liggende, til flere plater til. Jeg er glad i jobben min – og jeg har en veldig interesse for at det skal bli brukt av andre også. At yngre artister som Gabrielle og Myra gjør låtene mine, sier Eggum.

Ellers er han redd for at de forsvinner når han selv er borte.

– Jeg tenker veldig på det: At ting kan fort dø når artisten forsvinner. Det er tilfelle med mange av de gamle, store artistene. Bare tenk på Alf Prøysen. 20–30 år etterpå spilles han nesten ikke. Derfor er jeg glad for at yngre folk tar tak i sangene mine, sier Eggum – i dag 72 år.

Spilt rett inn

Selv om Jan Eggum med den nye skiven runder et kvart hundre album, var han i storslag da den ble til.

– Jeg vil at folk skal skjønne at denne er det letteste jeg har laget noensinne. Vi brukte en uke, da var vi ferdig med alt. Jeg hørte på det vi hadde gjort, og rettet ikke på noe – heller ikke vokalen på elleve spor. Jeg trodde nesten ikke mine egne ører.

Med seg hadde han krefter som Bugge Wesseltoft, Anders Engen, Audun Erlien, Bendik Hofseth og Nils Petter Molvær, som Eggum kaller «et fantastisk orkester».

– Vi hadde en intuitiv kommunikasjon og kunne hele tiden kunne gå videre. Vi var så trygge på hverandre.

– Skal ikke synes

Låten som låner albumet tittel, er ikke selvbiografisk, men Eggum mener betegnelsen passer til ham også.

– Jeg er observatør så til de grader. Tittelen er dekkende for det vi som skriver gjør. Vi ser oss rundt og lager det til en sang eller bok. Det skal ikke synes, at man følger med.

Men Eggum har fått ett stort problem når han planlegger senhøstens turné: Det er hvilke låter han får plass til, når han også skal ta med noen av de nye.

– Det må være minst halvparten kjente sanger. Det er ikke nødvendig å utfordre publikum mer enn det. De må få sitt, de også.

To må alltid med

Noen av klassikerne hans har han spilt i en mannsalder. «De skulle begrave en konge stor», skrev han i 1973 og spilte på turné. Det har han fortsatt med.

– Den har overlevd alle disse årene. Jeg må også ha med «En natt forbi», som jeg skrev i 1974. De må få være med hele tiden, også for publikum sin del, sier Eggum – som observerer sitt publikum.

– Der sitter det folk på 70 – og på 20 og 30. De hører kanskje «De skulle begrave en konge stor» for første gang. Kanskje de oppdager en sang de liker som er 30 år eldre enn dem? De får et annet type kick enn dem som ønsker seg «de gode, gamle låtene».

– Alltid nervøs

Eggum sier at noen artister er opptatt av store produksjoner. Selv vil han «helst plugge i» og sette i gang.

– Jeg er nervøs til en viss grad det siste kvarteret før jeg går på. Jeg vet at det nesten alltid går bra, men det ligger en liten nerve i hvordan man blir tatt imot. Jeg snakker mye på scenen, og det er avhengig av at jeg og publikum samarbeider, sier veteranen:

– «Nå får vi se hvordan dette går» har jeg tenkt i 50 år.