Fantorangen gjør sin teaterdebut i februar: – Nå skal barna få treffe ham på ordentlig

­Da skal Fantorangen tre ut av TV-ruten – og reise ut for å møte barn over hele landet i det som beskrives som en stor og påkostet teaterforestillingen med all magien teatret har å by på.

Urpremieren står 21. februar 2024.

Lang fartstid

– Det er først og fremst veldig gøy, sier Marianne Sævig, som har skrevet «Fantorangen på teater», basert på NRKs TV-serie «Fantorangens verden».

Hun er dramaturg på Oslo Nye Teater, som setter opp «Fantorangen på teater» sammen med Riksteatret og NRK, og forteller med et smil at hun har en personlig fortid med Fantorangen.

– Jeg jobbet som produksjonsassistent i NRK Super da Fantorangen så dagens lys i 2008. Og der var jeg! Så jeg har hatt Fantorangen med meg i store deler av mitt voksenliv. I dag er mine egne små barn midt i målgruppen så vi ser veldig mye på Fantorangen.

Ukuelig optimist

Fantorangen er ifølge Sævig basert på ett bestemt barn, en treåring som gikk i barnehagen der Fantorangens «gudmor», Ingrid Hafstad, jobbet som førskolelærer. En dag kom dette barnet gående mot henne og sa «her er jeg endelig». For Fantorangen er en evig treåring.

– Den optimismen, som er veldig gjenkjennelig for oss som har barn i den alderen, tror jeg er årsaken til at Fantorangen har overlevd så lenge. For hen er jo en ukuelig optimist med herlig selvtillit – noe som veldig mange mister med alderen dessverre, konstaterer dramaturgen.

Om handlingen røper hun at Fantorangen har stor tro på seg selv, også når hen kommer sammen med vennene Pivi, Fantus og Maurora til teatret – og oppdager at ingen av dem vet hvordan de skal lage teater.

– Det synes Fantorangen er det minste problemet. «Det kan vi vel få til», tenker hen og så går de i gang.

Innfallsbasert

Hun beskriver det som er i vente som «en veldig fantasirik og innfallsbasert verden».

– For kjernemålgruppen, som er tre til seks år, gjelder det å tenke at det ikke skal bli for mye snakk, men at det må være handling. Og skal man ta Fantorangen ut av skjermen, må barna få møte hen live. Blant annet skal Fantorangen svare på spørsmål fra dem, og de skal synge sammen.

Forestillingen skal også føles: Blåser det på scenen, skal barna i salen merke vinden i håret, og det jobbes også med dufter.

– Vi håper at barna skal føle at de har truffet Fantorangen «på ordentlig», nå han trår ut av TV-skjermen. De fleste barn går nok ut ifra at Fantorangen finnes på ordentlig, det gjør iallfall mine barn! Det ser vi når de små kommer på teater. Selv om ikke de forstår omfanget, så er det noe med å sitte med andre der det foregår – et sted der de ikke kan spole eller bytte episode. Det blir det mange stjerner i øynene av.

Bra budskap

– Et bra budskap for de minste, dette med selvtillit og tro på seg selv?

– Jeg tenker det trengs i enda større grad i dag enn da Fantorangen så dagens lys, sier hun og minner om mobiltelefon og sosiale mediers inntog, og den innvirkningen de har på dagens unge.

– Egentlig er det tenåringene som trenger en Fantorang. De kommer nok neppe for å se denne forestillingen. Men kan vi gi tre-fire-femåringene litt av den selvtilliten til Fantorangen med seg inn i verden, har vi som teater et samfunnsoppdrag.

NRK ivret

«Fantorangen på teater» er en ny tekst, men med de TV-kjente karakterene. Marianne Sævig synes det har vært strålende å få boltre seg i dette universet, i tett samarbeid med NRK.

– Min gamle sjef Ingrid Hafstad, som fortsatt jobber i NRK Super, var veldig ivrig på ideen. På Oslo Nye Teater har vi samarbeidet tett sammen med NRK om å sette opp flere av julekalenderne deres som teater – fra «Jul i Blåfjell» og «Snøfall til nå i år «Kristiania Magiske Tivolitheater».

Med på laget er også Riksteatret, som satser stort på «Fantorangen på teater». Han skal ut til hele Norge på 67 forskjellige spillesteder i tillegg til Trikkestallen på Torshov i Oslo, som huser Oslo Nyes dukketeater.

– Det synes vi er gøy – at vi får sendt Fantorangen ut.