Filmskaperen Barry Jenkins er klar med filmen «Mufasa»
Mange er nysjerrig på hvorfor den respekterte filmskaperen Barry Jenkins, kjent for kredfilmer som «Moonlight», ville lage familiemoroa «Mufasa».
«Mufasa: Løvenes konge», som har premiere onsdag, er en CGI-tung animasjon i blockbusterformat fra Disney. Den har et kjempebudsjett, 100 ganger større enn da Jenkins laget sin Oscar-vinnende film «Moonlight» (2016).
Barry Jenkins (45), regnet som en svært kredibel og tillitvekkende filmskaper, anslår overfor AP at han er blitt spurt «minst 400 ganger» om hvorfor i all verden han sa ja til å lage «Mufasa».
– Jeg måtte gjøre det, lyder svaret på hvorfor han nappet på storkonsernet Disneys forespørsel for fire år siden.
Digital lekeplass
Jenkins entret en digital lekeplass da han skulle skildre livet til den foreldreløse løveungen før og etter hendelsene i Jon Favreus 2019-film. Det utvidet verktøykassen hans voldsomt, samtidig som det åpnet øynene hans for nye måter å lage film på.
– Det snurret i hodet mitt da dette begynte. Det minnet meg faktisk om da jeg først begynte å lage film. Du kan på flykte fra det nye og la deg skremme av det. Eller du kan omfavne det, lære deg de tingene du ikke vet, og så begynne å bruke det slik du vil, sier han om teknologien.
Aps anmelder mener Jenkins løfter opp og varmer det som lett kunne blitt en mer sjelløs film. Den er blitt er en storfilm med bred appell – samtidig som den fremstår som en «Barry Jenkins-film» med hva det innebærer.
Gikk mot lyset
Barry Jenkins sier han alltid har likt varmen i historien. Han så den første «Løvenes konge»-filmen fra 1994 hjemme hos søsteren. Hun var enslig mor, og unge Barry satt barnevakt for sine små nevøer.
– Du satte på forskjellige videokassetter, og den som alltid holdt seg, var «Løvenes konge». Jeg tenkte: «Ville det ikke vært interessant å gå fra noe som «The Underground Railway» til noe som er så fullt av lys?», sier Jenkins.
Og hinter til sin egen Golden Globe-vinnende TV-serie – en alternativ historie om flukten fra slaveriet i Sørstatene med mange marerittaktige scener. Men selv om Jenkins synes «Mufasa» er en varmere og lettere film, finner han budskapet like dypt og åndelig som i sine egne prosjekter.
– Tanken om familiearv, og det å finne sin plass i verden, er også veldig til stede i «Moonlight» og «The Underground Railroad», påpeker han.
Fikk «Avatar»-hjelp
Samtidig er «Mufasa» blitt til som en virtuell produksjon, med en teknikk kun brukt til fem eller seks filmer tidligere, ifølge Jenkins. Han er opptatt av å understreke at han har brukt de høyteknologiske hjelpemidlene til å skape «en svært fysisk, personlig opplevelse».
– Jeg anser ikke «Mufasa» som et prosjekt som kun er digitalt og dataanimert. Det føles bare som filmskaping.
Barry Jenkins mener alle nåtidens filmskapere bør sette seg inn i de nye teknikkene. Selv dro han på besøk til «Avatar»-studioet og snakket med ingeniørene deres. De sendte noen av sine folk for å hjelpe, forteller han i intervjuet.
– Dette er helt nytt, det er under utvikling akkurat nå. Dette er det ville, ville Vesten.