Hva bør være felles referanseverk i den norske grunnskolen?

«Dagens læreplaner kunne vært brukt i hvilket som helst OECD-land», sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til Vårt Land denne uka – og tok til orde for en felles kanon i grunnskolen for litteratur, sanger og historiske begivenheter.

Klassekampen har spurt flere sentrale norske kulturpersoner om hva de synes.

Undervurderer de små

Dagens lærerplan merkes på referansegrunnlaget til norske elever, mener forfatter Tore Renberg. Ibsen på rams kan han se langt etter.

Under et skolebesøk på videregående møtte han en norsklærer som var lettet over å ha funnet Peer Gynt i et mer tilgjengelig tegneserieformat.

– Man behandler unge mennesker som om de ikke er i stand til å ta inn kunnskapen, sier Renberg.

Forfatteren mener vi undervurderer norske elever når læreplanen ikke stiller krav om å lese lengre verker eller klassikere i sin helhet. Han mener resultatet da blir historieløshet og referansemangel i kulturen. 

Forfatter Maria Kjos Fonn er opptatt av at læreplanene ikke må overse de store klassikerne fra europeisk litteratur. 

– Den norske kulturen har ikke oppstått i et vakuum. Å kjenne til Goethe og Shakespeare er viktig for å styrke allmenndannelsen, sier hun.

Støtte fra nobelprisvinner

Da Klassekampen snakker med forfatter og nobelprisvinner Jon Fosse, forteller han at han støtter satsingen «heilt og fullt».

«Det er vanskeleg å orientera seg i verda, og lettare er det ikkje når ein er ung, så at ein får litt hjelp av at kunnige folk vel ut det dei meiner er det viktaste kan vera til stor hjelp. Ja nesten litt slik pensumlistene var det då eg studerte litteratur og filosofi: Homer, Platon – Beckett, Heidegger og så bortetter», skriver Fosse i en e-post til Klassekampen.

Han mener den kristne kulturarven bør være med. Han peker på at kristendommen må få en sentral plass, dersom det skal være en sannferdig fremstilling av norsk og europeisk tradisjon. Han trekker frem bibelen som den viktigste boken i europeisk kultur, som alle folk bør få vite om, uten at det skjer ved forkynne.

Andre verdenskrig må med

Også historien om andre verdenskrig har Nordtun sagt bør med i fellespensum. Skuespiller Sjur Vatne Brean portretterte nylig motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby i filmen «Nr. 24». Han mener det er viktig at framtidas unge ikke glemmer hva frihet er, hvor viktig friheten er for demokratiet, og hvor fort disse verdiene kan falle.

– Det er det historien om Gunnar Sønsteby og andre motstandsfolk handler om, sier han og legger til:

– Selv i Norge er ikke friheten en selvfølge.

Sangen trygger oss

Kunnskapsministerens bekymring over kulturarven i skolen mottas med glede av sanger og skuespiller Herborg Kråkevik.

«Det gjev meg håp!» skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Tilbake i 2017 fjernet den daværende høyreregjeringen sang fra den overordnede delen av læreplanen. Det ble begrunnet med at man ville gi lærere større handlingsrom, og at mange skoler har svake fagmiljøer i de estetiske fagene.

Det håper hun den sittende regjeringen vil gjøre noe med:

«Kvar generasjon kjem med nye songar som vert folkekjære, og det er viktig at borna våre lærer desse songane!»