

Helsepersonell og språkfolk gjør nå felles sak for at språket i helsesektoren skal bli lettere å forstå for folk flest. Både fagfolk og pasienter delte sine erfaringer på seminaret «Helsespråk må bli klarspråk» som tirsdag ble arrangert i Oslo av Riksmålsforbundet i samarbeid med en rekke aktører og med støtte fra Fritt Ord.
– En undersøkelse fra 2021 viser at hver tredje voksne person i Norge har problemer med å forstå, vurdere og bruke helseinformasjon, sa lege Erlend Hem, leder av Gruppe for medisinsk fagspråk.
En av disse pasientene var Riksmålsforbundets leder Trond Vernegg. Han var en av initiativtagerne til seminaret fordi han som pasient opplevde at både den muntlige og skriftlige informasjonen ofte var uforståelig.
– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har utbrutt: «Det der skjønte jeg ikke. Hva sa du nå?» Klarspråk ville fjerne mye uro og angst for det vi ikke forstår, sa Vernegg.
I tillegg til unødig engstelse kan kommunikasjonsproblemer mellom pasienter og helsevesen føre til misforståelser og i verste fall feilbehandling. Både pasientenes helse og samfunnsøkonomien taper på dette.
For å få sving på arbeidet med klarspråk, mente Språkrådets direktør Åse Wetås at man må få med seg dem som sitter på pengesekken. Hun trakk frem en undersøkelse som viste at for hver krone som ble investert i klarspråk, er gevinsten mellom 30 og 300 prosent.
– Da snakker vi et språk som alle økonomer blir interessert i, sa Wetås.
Video fra seminaret:
https://www.facebook.com/riksmalsforbundet/videos/helsespråk må-bli-klarspråk/2057961747977615