Nå er det klart for premiere på siste akt for Elling – 25 år etter

– Vi har invitert Gro, har vi ikke? spør «Bare Elling»-regissør Petter Næss en i Riksteatrets stab og får et bekreftende nikk tilbake.

Så legger han til:

– Vi må huske på å invitere Jonas også.

For begge er til stede i ånden i den nye forestillingen. «Sosialdemokratiets mest trofaste støttespiller», kaller Elling seg selv. Han har en evig tro på Gro, som for ham er den ekte sosialdemokraten, kraften som har bygget dette samfunnet som trygdede Elling og mange andre nyter godt av.

Epos i pappkasser

Jonas Gahr Støre vil aldri kunne nå opp til Gro, mener Elling. Men det er til ham personlig at Elling har tenkt å sende de tre pappkassene. De som inneholder hans epos om Gro, arkivene som er samlet gjennom hans liv.

– Mange mener det er en sykelig interesse for en tidligere norsk statsminister, medgir Elling i den snart premiereklare forestillingen.

Besettelsen med Gro har fulgt den folkekjære Ambjørnsen-karakteren fra bøkene over i det første teaterstykket i 1999. Videre til de tre filmene fra 2001–2005 – den første av dem Oscar-nominert.

Nå melder Elling seg igjen – 25 år etter at han tok steget ut av bøkene og entret scenen.

Kjell Bjarne er død

På Riksteatret er det Petter Næss som har regi, slik han også hadde for suksessforestillingen «Elling og Kjell Bjarne» tilbake i 1999.

Inspirert av at Næss selv «hadde vært Elling selv» i to år uten å ta telefonen eller gå ut, valgte regissøren den gang å fokusere på det å ha en venn, tosomheten og det å være hverandres krykker i livet.

Men som Ambjørnsens illevarslende tittel på «Ekko av en venn» fra 2019, antydet, så er Kjell Bjarne borte nå. I den nye forestillingen er han død, bekrefter Næss.

Siste akt

Det er siste akt for Elling, og det vet han. Gro-eposet er fullført og skal sikre hans ettermæle, tror han. Nå bor han alene i en sokkelleilighet på Grefsen – og skjønner at det er her han skal leve sine siste dager.

Handlingen er lagt til nåtiden, selv om Elling er nostalgiker med sans for 60-70-tallet.

– Det er for Elling som for de fleste av oss. Vi lever i vår tid, bærer på et visst håp om framtiden, men med et lengre og lengre blikk til fortiden. Jeg synes han er aktuell fremdeles, sier Næss, som hele veien med Elling har latt seg overraske over appellen også de unge finner i den selvopptatte, egentlig usympatiske karakteren.

– Jeg tror unge mennesker liker å se voksne som ikke er perfekte. Voksne som gjør feil, voksne som er sårbare, og som ikke har alle svarene, er sårbare og påståelige.

– Litt rart

Selv hadde Per Christian Ellefsen nærmest avskrevet Elling-karakteren og sier det er «litt rart» å være tilbake som ham. Men det er som han aldri har vært borte fra rollen, hvis man skal dømme etter utdraget som Riksteatret spilte for pressen tidligere denne uken.

– Folk rundt meg har aldri sluppet ham; de ser Elling før de ser Per Christian, medgir skuespilleren.

I fjorårets festskrift i anledning 30-årsjubileet til Ambjørnsens første bok, «Utsikt til paradiset», skrev Ellefsen at Elling-rollen lukket dører for ham, ikke minst etter de tre filmene. Men for ham har det vært viktigere hvordan Elling har vært – og er – en inspirasjon og døråpner for mange som sliter med dårlig selvtillit og utenforskap.

70 forestillinger

I «Bare Elling» går han virkelig inn for å være alene. Men verden vil inn, i form av huseieren som er enkefrue. Hun spilles av Anne Marie Ottersen, en nykommer i Ellings verden.

– Hun er nysgjerrig på Elling og løper egentlig ned dørene hos ham. Han vil helst være i fred, men det får han ikke. Det er fantastisk å få bli med på dette, det var derfor jeg sa ja, sier Ottersen.

«Bare Elling» har urpremiere 29. august i Nydalen i Oslo, og turnépremiere i Ambjørnsens hjemby Larvik 3. september. Så skal stykket spille seg landet rundt med i alt 70 forestillinger, før det blir å se på Oslo Nye Teater i januar og februar neste år.