Nobelprisvinner Alice Munro er død

– Samtidens mester i novellekunst, erklærte Svenska Akademien da Munro ble tildelt den gjeve litteraturprisen i 2013 – etter å ha vært nobelfavoritt i årevis.

Munro regnes blant verdenslitteraturens fremste novelleforfattere, og i 2009 fikk hun den anerkjente Man Booker-prisen.

Mandag kveld døde hun på pleiehjem i Ontario, ifølge den canadiske avisa Globe and Mail.

Forfatteren har i årevis slitt med demens og andre helseproblemer og snakket ofte om å trekke seg tilbake. Pensjonstilværelsen ble et faktum etter utgivelsen av novellesamlingen «Bare livet» i 2013. Da hun året etter ble tildelt Nobels litteraturpris, var hun for syk til å reise til seremonien i Stockholm.

Karrierevalg som 11-åring

Alice Munro ble født i 1931 i Wingham i Ontario. Hun debuterte med sin første novellesamling, «Dance of Happy Shades», i 1968. For denne fikk hun Governor General's Award for fiction for første gang.

Munro fikk igjen Canadas mest ettertraktede litteraturpris for «Who Do You Think You Are» ti år senere og «The Progress of Love» i 1986.

Allerede som elleveåring bestemte hun seg for å bli forfatter, og hun så seg aldri tilbake.

– Jeg tror kanskje jeg lyktes i dette fordi jeg ikke hadde noen andre talenter, forklarte hun en gang i et intervju.

«Magi»

– Jeg er ikke egentlig noen intellektuell, sa Munro, som mange har sammenlignet med den russiske forfatteren Anton Tsjekhov.

– Jeg var en ok husfrue, men det var ikke så flott. Det var aldri noe annet jeg egentlig ble trukket mot å gjøre, så ingenting forstyrret på den måten som livet forstyrrer for så mange, forklarte hun.

– For meg kjennes det alltid som magi, sa hun.

Lyktes ikke med romaner

Gyldendal har gitt ut 14 av Munros bøker på norsk, og novellene hennes ble ofte trykket i prestisjetunge magasiner som The New Yorker og The Atlantic.

Da hun ble tildelt Man Booker-prisen i 2009, medga hun at hun tidligere hadde prøvd å skrive romaner, men uten å lykkes.

– Romanen brøt alltid sammen da jeg hadde kommet halvveis, og jeg mistet interessen for den, sa Munro til Wall Street Journal.

«Kolossalt bra»

Canadieren har i stedet skrevet en rekke svært kritikerroste novellesamlinger. Alt Munro har skrevet er «kolossalt bra», konstaterte Svenska Akademiens daværende sekretær Peter Englund noen år senere.

– Men hvis jeg må plukke ut en favoritt som ligger mitt hjerte nært, må det være «The Moons of Jupiter» fra 1982, sa Englund til SVT.

Til tross for den enorme suksessen forble Munro like ydmyk og ujålete som kvinnene hun omtaler i novellene sine. Munros kvinner passet ikke inn i stereotypiske fremstillinger av vakre, sterke heltinner, skriver nyhetsbyrået AFP.

Hun ble iblant beskrevet som den rake motsetningen til en annen litterær kjempe i Canada – nemlig Margaret Atwood.

Kritikere hyllet Munro blant annet for måten hun skrev om kvinner for kvinner, uten å demonisere menn.