«Prima Facie»-regissør Maren E. Bjørseth (f.v.) med hovedrolleinnehaver Maria Kristine Hildonen og trommeslager og perkusjonist Elisabeth Mørland Nesset på Riksteatret i Oslo.
«Prima Facie»-regissør Maren E. Bjørseth (f.v.) med hovedrolleinnehaver Maria Kristine Hildonen og trommeslager og perkusjonist Elisabeth Mørland Nesset på Riksteatret i Oslo.

Nytt teaterstykke om overgrep og samtykke

Det er teaterstykke «Prima Facie» som har premiere på Riksteatret den fjerde februar.

Publisert Sist oppdatert

Mer brennaktuelt kan et teaterstykke knapt bli: Det er varslet at forslag til en ny samtykkelov skal komme før påske.

– Det er en veldig viktig tematikk, som er utrolig engasjerende og som dessverre føles ytterst aktuell, med nye saker med seksuelle overgrep hver dag, sier regissør Maren E. Bjørseth.

Hun mener tematikken i «Prima Facie» berører samtiden «utrolig konkret», og at det føles veldig viktig å gjøre forestillingen nå.

Fulgte rettssak

Stykket, skrevet av dramatikeren Suzie Miller, hadde urpremiere i Australia i 2019. Siden har det vært satt opp i London og New York, begge steder med Jodie Comer i hovedrollen, og vunnet flere høythengende teaterpriser.

Premieren 4. februar er første gang «Prima Facie» er å se i Norge. Riksteatret sender det ut på en omfattende turné.

Den Heddapris-belønte skuespilleren Maria Kristine Hildonen gir liv til Tessa – forsvarsadvokaten som har spesialisert seg på menn beskyldt for seksuelle overgrep. Hun møter seg selv i døren når hun selv blir utsatt for et overgrep.

Hildonen og regissør Bjørseth fulgte deler av en lignende rettssak i Oslo tingrett for å komme tettere på rettsvesenet. For å kjenne på den særegne kombinasjonen av rettssalens regisserte spill, selve systemet – i møtet med det skjøre, med vanlige mennesker som er ofre.

Var meddommer

Maria Kristine Hildonen røper overfor NTB at hun har sittet i rettssalen før.

– Jeg har vært meddommer i Borgarting lagmannsrett i fire år. Jeg har også familie og slekt som er advokater. Men det er en verden som er komplett ukjent og ulik fra den jeg lever i. Samtidig er rettssal og teatersal på en måte to sider av samme sak, med et spill for galleriet, prosedyrer som skal følges – omtrent som et manus, funderer hun.

I forestillingen maner hun fram den skarpe og dyktige Tessa i aksjon i rettssalen. Hvordan hun får et arrogant vitne til å gå rett i fellen hennes – «han tror han er katten og jeg musen». Med dårlig skjult glede beskriver Tessa hvordan hun knuser vitnet. «For meg handler det ikke om følelser, men spillet, lovens spill», lyder en av replikkene.

Samtaleåpner

Forsvarsadvokater skal ifølge Tessa aldri spørre om klienten er skyldig. «Jobben min er ikke å vite», sier hun på scenen – der hun påpeker at alle har rett til et forsvar. Ofte står det ord mot ord, og om hennes klient trodde det var greit.

Hun ettergår ordene til ofrene – de kvinnelige ofrene, som hun tror «hater henne etterpå». Men brått havner Tessa selv i samme rolle – og er fullt klar over hvordan hun selv vil bli kryssforhørt og satt i tvil. Hva gjør hun da?

Regissør Maren Bjørseth roser Suzie Millers tekst, som tar publikum med til det vanskelige punktet der livet møter lovens regler.

– I tillegg til den faktiske tematikken, får du en stor grad av empati og forståelse – en mulighet til å sette deg inn i en situasjon du forhåpentligvis ikke har vært i, eller gjenkjennelse om du har opplevd noe lignende. Vi håper stykket kan være en samtaleåpner, sier hun.

– Skummelt

Maria Kristine Hildonen skal leve med Tessa-karakteren i flere måneder utover våren, først på turné, og så på Nationaltheatret.

Hun bærer stykket alene – kun med trommeslager og perkusjonist Elisabeth Mørland Nesset i bakgrunnen av scenen. Hildonen tar hele den skrå scenen i besittelse der hun det ene øyeblikket er advokat i dress og kappe, i det neste en sårbar, ung kvinne som har opplevd det verste som kan skje.

– Det er kjempeskummelt at det bare er meg, selvfølgelig. For det jeg føler er min identitet, er å jobbe på lag. Derfor er det er merkelig å stå alene på scenen, sier Maria Kristine Hildonen.

Tittelen «Prima Facie» er hentet fra et latinsk, juridisk begrep som betyr tilsynelatende eller ved første øyekast. Regissør Bjørseth kjempet for å beholde originaltittelen, som hun tror kan trigge folks nysgjerrighet.

Samtykkeloven

* En samtykkelov er en lov som fastslår at det må foreligge et samtykke før noen har seksuelt samkvem. Foreligger det ikke et samtykke, kan partene (i de aller fleste tilfeller mannen) dømmes for voldtekt.

* 17 av 31 land i EØS-området, deriblant Danmark, Finland og Sverige, samt enkelte andre land har en samtykkelov, ifølge kampanjenettstedet Samtykkelov.no.

* Norge har ikke en samtykkelov. I desember skrev NTB at justisministeren lovet å legge fram et forslag til samtykkelov før påske. Den skal sette opp rammer for hva som juridisk sett skal omfattes av voldtektsbestemmelsen i straffeloven, og hva som skal kunne regnes om kvalifisert samtykke til å ha sex med en annen person.

Her spilles «Prima Facie»

  • Norgespremiere for «Prima Facie» er 4. februar i Nydalen i Oslo.
  • Turnépremiere i Mo i Rana 8. februar, og det spilles i alt fem forestillinger i Bodø, Sandnessjøen og Mosjøen fram til 14. februar.
  • Forestillingen spilles deretter 16.–22. februar i Namsos, Steinkjer, Stjørdal, Melhus, Oppdal og Røros, fra 14.–27. mars i Åndalsnes, Ålesund, Sandane, Nordfjordeid, Florø, Førde, Sogndal, Os, Stord, Haugesund og Sandnes, og 28. mars-1. april i Flekkefjord, Kristiansand, Grimstad og Risør.
  • 23. februar-10. april på Tynset, Otta, Lillehammer, Ål, Vikersund, Drammen, Notodden, Bø i Telemark, Nøtterøy, Horten, Moss, Skien, Larvik, Fredrikstad, Halden, Askim, Jessheim, Hamar, Gjøvik.
  • «Prima Facie» spilles på Nationaltheatret i Oslo i april, mai og juni.
Powered by Labrador CMS