Stig Henrik Hoff og Ida Løken Valkeapää har hovedrollene i «Per Hansen – en trofast mann», som har urpremiere torsdag og skal ut på turné til hele landet.

Riksteatret med frittalende, nytt stykke om voksne folk som har sex

Kraftuttrykkene sitter løst i forestillingen «Per Hansen – en ærlig mann / oskkáldas almmái», som har urpremiere torsdag. Det var Riksteatret litt nervøse for.

Publisert

Men prøvepublikummet reagerte til manges overraskelse ikke på at det trolig ble snakket mer om «kuk» og «fitte» og «puling» enn på noen norsk teaterscene tidligere, forteller regissør Hanne Tømta:

– Ingen opplevde språket som verken for drøyt eller for mye. De var mest opptatt av at de to hovedpersonene var så umodne!

Voksne og ensomme

For det handler om kjærlighet mellom to voksne mennesker som opplever uimotståelig tiltrekning og intenst begjær. Men som begge også er ensomme, og gradvis oppdager hverandres bagasje.

– I helt vanlige menneskers liv er det også store dramaer, uten at man nødvendigvis snakker om dem. Disse to sitt store drama handler om at de går på feil steder for å lete etter feil ting, de misforstår hverandre – og så ender det med bare puling, sier dramatikeren Siri Broch Johansen, som har skrevet stykket.

57-åringen «var irritert» da hun begynte å skrive teksten, forteller hun. Irritasjonen skrev seg fra at det bare var folk mellom 20 og 30 år som hadde seg på film og TV.

Demokratisk sex

– Det er veldig vanlig å pule også når man er over 30 år, og også når man har valker og grått hår og når man er skitten og når man føler seg dum og når man er forkjølet. Jeg ville utvide bildet. For alle gjør det – såframt de får muligheten. Det er noe veldig demokratisk med sex.

Hun startet med noen setninger, som «Livet er like hardt og kort som kuken, sa Per Hansen» – og til slutt hadde hun en helaftens forestilling. Teatersjef Arne Nøst ved Riksteatret var ikke i tvil:

– Denne historien måtte bli til teater for hele landet. Siri Broch Johansen kaster et rått og nakent lys over vårt indre og ytre mørke landskap, på en genuin, sår, men også fornøyelig måte, sier han.

I skinnbukser

Forestillingen gir veteranen Stig Henrik Hoff alt han kunne ønske seg – det han kaller «et helt univers» av et følelsesregister.

– Alt fra å tøffe meg til å være håpløst forelsket til å være helt sorgtung til å være sorgløs, i et vidunderlig manus, sier Hoff, som er i kost og mask som sjøsame med skinnbukser og koftesølv.

Motspiller Ida Løken Valkeapää sammenligner det saftige, rike språket i den nye forestillingen med Finnmark, der handlingen utspiller seg:

– Det er litt vakrere, litt heftigere, litt sårere, litt mer.

– Blitt normalisert

Det er Løken Valkeapääs rollekarakter Silje Jansen som fører det mest rett på sak-språket man ifølge Riksteatret «nok ikke har hørt maken til på en norsk scene».

– Det er blitt normalisert, jeg tenker ikke lenger på det, ler hun – og er mest opptatt av det viktige stykket har å si.

– Vi trenger å snakke om kropp i dagens digitale verden. At vi kan snakke om kropp og kroppslige uttrykk som vi kan snakke om natur. Dette er en sterk historie om forelskelse, litt råere – men også litt sårere – enn vi er vant til å se.

Norsk-samisk

På scenen er det også hele tiden en tredje person, musikeren Ella Mija Klefstad Bær, som setter stemningene med gitarspill og joik. Forestillingen spilles på norsk, med litt nordsamisk her og der. Karakterene har også samisk bakgrunn.

– Det er norsk-samisk, akkurat som Finnmark. Og fordi det er så spesifikt, blir det også en allmenn historie med appell til mange, tror Ida Løken Valkeapää, selv født i Oslo.

Varmer opp

Stig Henrik Hoff gruer seg ikke, men morer seg heller ved tanken på at turneen med sine 43 spillesteder over hele landet også skal til både Vestlandet og Sørlandet med sitt saftige språk. For sikkerhets skyld sender Riksteatret med standupkomikeren Trine Lise Olsen for å varme opp publikum på noen av spillestedene.

Men regissør Tømta setter det i perspektiv når hun påpeker:

– Det er en helt utrolig flott tekst med varme, kjærlighet og ærlighet, som har mye å gi publikum.

Her spilles den:

Powered by Labrador CMS