Nytt år, men fortsatt økonomiske bekymringer er melodien for mange nordmenn i 2025.

3 av 10 må ha rentekutt i 2025: - Alarmerende

I en ny undersøkelse sier 30 prosent at de er avhengige av rentekutt i 2025 for å få økonomien til å gå opp. Mer enn 40 prosent er bekymret for økonomien i året som nettopp startet.

Publisert

- Dette er alarmerende tall. Økonomene er stort sett enige om at rentetoppen er nådd, men det er også stor enighet om at kuttene ikke kommer med det aller første, og at de heller ikke kommer med stormskritt, sier privatøkonom i Sparebanken Sør, Kenneth Sjåvåg. 

Denne aldersgruppen sliter mest 

Tallene kommer fram i en undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring. 

- Undersøkelsen viser at det er de mellom 30 og 49 år som har det mest skrikende behovet for at renta går ned nå. Det er ikke så rart, siden denne gruppa i snitt har høyest boliglån, sier seniorrådgiver i Frende, Marius Solberg Anfinsen. 

Før jul kom Norges Bank med sin nye rentebane. Styringsrenta ble holdt uendret på 4,5 prosent, men det signaliseres at det første rentekuttet trolig kommer i mars. 

- Jeg er ikke overrasket over at mange trenger lavere rente nå, men andelen er høy. Rentekuttet er på vei, men det kommer senere enn mange hadde håpet på. Det er også usikkert hvor mange kutt som kommer og hvor fort, sier Kenneth Sjåvåg i Sparebanken Sør. 

Økende kredittkortgjeld

En del kan ha gamblet på spådommer om renta som ikke har slått helt til. Det merkes godt nå. Mange har strammet inn på forbruket eller gått løs på bufferkontoen for å beholde kontrollen. Eller skaffet seg kredittkortgjeld som ikke betales i tide, sier Marius Solberg Anfinsen. 

Tall fra Norsk gjeldsinformasjon viser at den rentebærende kredittkortgjelden nordmenn har, økte med 3,1 milliarder kroner (7,3 prosent) det siste året. Rentebærende forbruksgjeld har økt med 8,1 milliarder (6,2 prosent) i samme periode. 

- Det indikerer at mange sliter med å få pengene til å strekke til nå, men også at mange sliter med å tilpasse forbruket sitt til en dyrere økonomisk tid, sier Kenneth Sjåvåg i Sparebanken Sør. 

Slik kan du spare 

Gå gjennom avtalene dine. Med jevne mellomrom kan det være smart å sjekke at du har riktig pris på boliglånet ditt, sier Sjåvåg. 

- Og sjekk forsikringsavtalen med jevne mellomrom. Det kan være penger å spare, men det kan også være en god anledning til å sikre at du har dekningene du trenger. En gjennomgang avdekker fort om du er dobbeldekket eller om du mangler noe du trodde du hadde, sier Marius Solberg Anfinsen. 

Han advarer mot å si opp forsikringer uten å rådføre seg. 

- Spesielt gjelder det forsikringer for liv og helse. Det er fullt mulig å endre på dekningene i tider der det kniper økonomisk, men noen går i fella med å kutte ut livsforsikringer. Da kan det bli vanskelig å få dem tilbake, og hvertfall til samme pris eller med de samme dekningene som du hadde da du var yngre, sier han. 

Fem andre sparetips på nyåret 

  1. Gå gjennom alle abonnementene du har – er det strømmetjenester du ikke bruker? Noen abonnement på blader som du aldri får lest? Eller noen apper du betaler for, uten å bruke dem?
  2. Se etter «lekkasjer». Bruker du 50 kroner per arbeidsdag på en kaffe? Det blir 11 500 kroner i året.
  3. Hold øynene åpne for gode tilbud når du handler mat. Mye er blitt mye dyrere, men det er fint mulig å finne gode tilbud som du kan spare penger på.
  4. Har du kastet deg på delingsøkonomikjøret? Kan du tjene penger på å leie ut boligen når du er på ferie? Eller kan du droppe bilen og heller leie bil når du trenger det?
  5. Har du gavekort liggende etter jul? Ikke glem dem, bruk dem.

Her er flest avhengig av rentekutt i 2025 

  1. Finnmark – 42 prosent
  2. Telemark – 35 prosent
  3. Agder – 34 prosent
  4. Buskerud – 32 prosent
  5. Oslo – 32 prosent
  6. Trøndelag – 32 prosent
  7. Møre og Romsdal – 31 prosent
  8. Østfold – 29 prosent
  9. Innlandet – 29 prosent
  10. Troms – 27 prosent
  11. Vestfold – 26 prosent
  12. Nordland – 26 prosent
  13. Akershus – 24 prosent
  14. Vestland – 24 prosent
  15. Rogaland – 19 prosent Kilde: Frendeundersøkelsen 
Powered by Labrador CMS