Nordmenn er ikke negative til å endre sykelønnsordningen – men sier nei til karensdag

Bare 25 prosent er negative, mens resten enten svarer verken eller, eller «vet ikke».

I desember brøt forhandlingene om ny IA-avtale sammen, og den gjeldende avtalen opphører ved årsskiftet. Da IA-avtalen ble inngått for 23 år siden, var målet å kutte sykefraværet med 20 prosent. Det målet er ikke nådd, og sykefraværet er nå på sitt høyeste siden svineinfluensaen for 15 år siden.

LO avviser enhver endring av sykelønnsordningen og krever at ordningen vi har i dag, fredes de neste fire årene. Arbeidsgiversiden representert av NHO mener alt må kunne diskuteres for å snu utviklingen i sykefraværet, og de var kun villige til å frede ordningen i 18 måneder.

Flertall sier nei til karensdag

Et knapt flertall (51 prosent) tror at én eller flere karensdager kan bidra til lavere sykefravær. Samtidig mener 33 prosent at dette ikke vil hjelpe, og 17 prosent er usikre. De yngste tviler mest på effekten.

Likevel støtter bare 32 prosent innføring av karensdag i Norge, mens 50 prosent sier nei.

– Endringer i sykelønnsordningen er kontroversielt, særlig tiltak som rammer arbeidstakere. Forskningen er dessuten ikke entydig på at karensdag har effekt, sier seniorrådgiver Nora Clausen i Opinion.

Fem prosent har «jukset» i år

Annenhver arbeidstaker (49 prosent) sier de tror at en kortere arbeidsdag – som firedagersuke eller sekstimersdag – kan redusere sykefraværet generelt, mens bare 23 prosent tror dette ville redusert deres eget sykefravær.

Undersøkelsen viser også at fem prosent av arbeidstakerne har tatt en eller flere sykedager i år uten å være syke. Andelen er høyest blant de yngste.

– Blant yngre arbeidstakere sier én av ti at de har hatt sykedager uten faktisk sykdom, og to av ti mener det er greit å bruke egenmelding når man er sliten, men ikke syk, forteller Clausen.

Undersøkelsen er gjennomført i Opinions samfunnsmonitor, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1000 personer, på nett, i oktober og desember 2024.