Kultur – et uttrykk for det menneskelige

Kultursektoren baserer hele sin eksistens på kreative symbolske ytringer som belyser og stiller spørsmål ved livet og samfunnet. Den er en arena for ytringsfrihet, og den fremmer dermed demokratiet.

Kultur skaper også arenaer for møter mellom mennesker, møter som beriker, skaper forståelse, og bygger felleskap.

Narrativet om at kultur er noe vi kan tenke på når all annen samfunnsstruktur er på plass, møter effektivt korrigering om vi ser på historien. For de afrikanske slavene var dansen og musikken viktig for mot og samhold, og når krig rammer synger folket sine nasjonalsanger. Når ordene ikke strekker til, finner vi gjenklang og trøst i kunsten.

Churchill uttalte følgende bevingede ord, da han under 2. verdenskrig nektet å kutte i kulturbudsjettet: «Et land uten kultur er intet at forsvare». Ved fredsprisutdelingen i 2021 sa Maria Ressa: "Det beste av menneskeheten ligger i kunsten, musikken. I forbindelsene mellom oss".

Grenseløst kultursamarbeid

Kultursektoren har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Samarbeidet foregår mellom kulturinstitusjoner og mellom enkeltkunstnere, gjennom utvekslingsprogrammer, kunstprosjekt og festivaler, residensordninger, studieutveksling osv. Arbeidet bidrar til kunstnerisk utvikling, til å bygge kunnskap og relasjoner, og gir merverdier som inkludering, mangfold, en institusjonell infrastruktur for ytringsfrihet, og det er ikke minst fredsskapende arbeid.

Storpolitiske konflikter, og nå krig, påvirker imidlertid dette samarbeidet, og vi har sett ulike tilnærminger til situasjonen. En boikott kan være riktig, men den må treffe presist. Fokuset nå er primært å hjelpe de som rammes. Kultur-Norge står med sine internasjonale kollegaer. Det mobiliseres fredskonserter, vi tar imot forfulgte kunstnere, museumssektoren bidrar til å berge viktige ukrainske museumsgjenstander som forteller om landets historie og er bilder på deres identitet.

Vi har også sett russiske filmfotografer markere seg i et opprop om at Russland umiddelbart må trekke seg ut av Ukraina, russiske kunstnere tar til gatene vel vitende om risikoen for massearrestasjoner, en russisk teatersjef ved et statlig eid teater trekker seg fra sin stilling, osv.

På slutten av 80-tallet sang Jahn Teigen om glasnost, og lurte på om vi kunne tro at det var sant at øst og vest ikke var fiender. Nye sanger vil bli laget, teaterstykker vil oppføres, og bøker vil bli ført til pennen. Kultur er en grenseløs arena, for meningsmangfold, dialog og medmenneskelighet.

Kultur for overlevelse

Media har siden invasjonen i Ukraina startet vært fylt av bilder og filmer som viser kulturens funksjon i en krigssituasjon. Vi har sett jenta som synger Ukrainas nasjonalsang nede i bomberommet, korpset som stiller seg opp rundt hullet etter bomben og spiller, cellisten som sitter blant knuste boligblokker, soldaten som spiller på pianoet, festivalen som finner sted langt under bakken i Karkhiv, og utallige bilder og malerier som med sine symbolske kreative uttrykk kommenterer med en enorm styrke uten å si noe som helst med ord.

Er kultur pynten på kaka? Nei, kultur er et uttrykk for det menneskelige, en universell kanal for følelser; sinne, kjærlighet, samhold, stolthet, og mot. I en umenneskelig situasjon gir dette næring for overlevelse. Noe av det klokeste vi som samfunn kan gjøre er å styrke kulturens plass.

Line Anni Solbakken er spesialrådgiver på kulturfeltet i KS. I denne kronikken uttaler hun seg som privatperson.