Med Kulturdirektoratet har kulturfeltet fått det de har bedt om – armlengdes avstand til politikken. Det er ingen grunn til å klage over at Kulturrådet er blitt mer usynlig. Problemet er at de har et misvisende navn, skriver Magne Lerø.
Kompetanse og ambisjoner er det ingen ting i veien med, men Anette Trettebergstuen kan for seint innse at hun må gjøre endringer og nedprioritere for å få utrettet mer på kultursektoren.
Hovedproblemstillingen er ikke om utvalget er mediestyrt eller uhildet, men at det har et kvalitetsbegrep som er usynlig og litt for ofte er i strid med vurderinger som finnes andre steder, skriver sjefredaktør for sakprosa i Vigmostad og Bjørke, Frode Molven.
Det er strålende når sakprosabøker og andre kulturuttrykk vekker debatt og engasjement. Men Kulturrådet har flere hensyn å ta, og budsjettmidlene er knappe.
Når håpet om Nationaltheatret under jorden på Tullinløkka ser ut til å briste, må Anette Trettebergstuen kjempe videre med svindyre krav fra Oslo-kulturen – og løsninger finnes det knapt penger til.