Tema

I møte med et menneske som er i risiko for å ta sitt eget liv, hører ikke kritikk og formaninger hjemme. Vi må skape trygghet og håp, og vi må anerkjenne smerten. Simon Stranger illustrerer dette godt i sin roman «304 dager» fra 2021.

Hans-Olav Mørks dikt fra 2016. Fra Samtidens temanummer om selvmord.

­Skulde det virkelig for Alvor være nødvendigt, at vise hvormeget Selvmordet, -- denne Handling, som strider saa mod en for den hele Skabning almindelig Naturdrivt, den at vedligeholde sin Tilværelse, og som kun Mennesket kan tillade sig -- er en Tilsidesættelse af Pligt mod sig selv, mod Naturens Overherre, mod Guds Bud, mod Fædreneland, Slægt og Venner?

«Aldri Alene» er et prosjekt som flere kommuner i bergensregionen jobber sammen om. Målet er å forebygge selvmord. Prosjektet er kommet i gang som en reaksjon på at en ung mann i en av kommunene tok sitt eget liv.

Selvmordet er mest en gåte, men forfattere kan sette ord på det som får noen til å la seg drive til bunns i det eksistensielle mørket.

Det hersker en del myter om den sveitsiske selvmordsliberalismen, som ikke stemmer helt overens med virkeligheten.

Frivillige ved Kirkens SOS’ døgnåpne krisetjeneste har omlag hvert kvarter en samtale med mennesker som opplever at livet ikke lenger kan leves. Via telefon eller tastatur skjer meningsfulle samtaler i det eksistensielle spennet mellom liv og død.

Det går sjelden mer enn et par dager, kanskje bare noen få timer, mellom hver gang vi møtes. «Zeinab» har aldri blitt diagnostisert med det som betegnes som en alvorlig sinnslidelse.

Spørsmålet har blitt stilt av filosofer siden de gamle grekernes tid, kanskje enda tidligere.

Selvmord har lenge vært tabubelagt i forskningen. Nye teorier har gitt oss en fornyet innsikt i et viktig felt.