Hege Knarvik Sande: Svar til Scenekunstbruket

­I artikkelen Hva skaper gode ytringsrom? skriver Scenekunstbruket i et tilsvar til min artikkel – For snevert ytringsrom i kultursektoren, publisert i Samtiden 17. januar at jeg skriver om historien når jeg beskriver hvorfor Scenekunstbruket trakk sitt arrangement fra Kulturytring.

De reagerer på at jeg skriver at de trakk arrangementet på grunn av frykt for at Kulturytring var utrygt for kunstnere, men min historie er godt dokumentert.

Jeg har full forståelse for at avveiningene var vanskelige da Scenekunstbruket valgte å trekke arrangementet fra Kulturytring mai 2021. Men å beskylde meg for usannheter er å gå for langt. I min artikkel har jeg skrevet om flere hendelser rundt Kulturytring 2021 som ikke har vært belyst tidligere. Alt i min artikkel kan dokumenteres. Det jeg skriver om Scenekunstbruket tar utgangspunkt i den offentlige uttalelsen som de kom med da de trakk sitt arrangement. Sitat fra e-post sendt 28. mai 2021:

«Vi vet at retningslinjene til Kulturytring Drammen blant annet sier at arenaen skal legge til rette for et godt ytringsklima, og at alle som deltar skal møte hverandre med åpenhet og vise hverandre gjensidig respekt for hverandres ytringer. Uavhengig om vi ville gjort dette live eller i opptak så er vi usikre på om vi som scenekunstorganisasjon kan sikre at deltakerne blir ivaretatt slik vi ønsker. Beslutningen til Scenekunstbruket er derfor at vi trekker oss fra årets Kulturytring Drammen.»

Slik jeg leser denne uttalelsen så trakk Scenekunstbruket seg på grunn av frykt for at ytringsrommet var utrygt på Kulturytring. Uttalelsen viser også at vi hadde vært i dialog med Scenekunstbruket for å forklare vårt standpunkt og retningslinjene for arrangementet. Uttalelsen viser også at Scenekunstbruket ikke valgte å lytte til det.

I avsnittet hvor jeg nevner Scenekunstbruket i artikkelen min, skriver jeg om diskusjonene rundt scenekunstverket «Sløserikommisjonen». Jeg skriver at det var narrativet om at kunstverket var farlig som skulle vise seg å vinne fram i diskusjonene, og følgelig at Kulturytring var blitt et utrygt sted for kunstnere på grunn av kunstverket. Uansett hva vi sa, så møtte vi døve ører, selv om det ikke var uttalt hvorfor Kulturytring var utrygt. Uttalelsen fra Scenekunstbruket er et eksempel på det.

Scenekunstbruket beskriver ikke hvorfor de var usikre på at ytringsrommet ikke var trygt, men de valgte å være usikre – og trakk derfor sitt arrangement.

Jeg er for øvrig glad for at Scenekunstbruket tilslutter seg behovet for mer forskning på ytringsklima i kunstfeltet, det tror jeg vi trenger!