Illustrasjonsbilde av norske kronesedler. Penger, sedler, mynter. Foto: Gorm Kallestad / NTB

At prisveksten må ned og renten øker, er én ting, men ville det blitt enklere å stå i situasjonen i dag, dersom «drittlån» til privatpersoner ikke var mulig å oppdrive? spør Maria Lindborg Isaksen.

Foto

Gorm Kallestad / NTB

Trenger mennesker regulering eller frie valg?

Publisert: 1. november 2023 kl 06.15
Oppdatert: 1. november 2023 kl 06.19

­Dette er et synspunkt. Teksten gir uttrykk for skribentens mening.

 

Bilde av Maria Lindborg Isaksen.

Maria Lindborg Isaksen jobber som karriere- og forretningskonsulent. Hun har en mastergrad i tverrfaglig samfunnsvitenskap, med videreutdanning fra master innovasjon og ledelse, fra Universitet i Sørøst-Norge.

Foto

Privat

Vi mennesker har en iboende svakhet for kreativitet og identitet, og disse trekkene blir ofte utnyttet av økonomiske systemer. 

Det er imidlertid få som klarer å motstå fristelsen og bruke kreditt på en smart måte. Til dere som mestrer denne kunsten, dere er sterke og fornuftige.

Min påstand er at hvis flertallet slutter å kjøpe varer på avbetaling eller tar opp «drittlån» med himmelhøy rente, vil det ikke lenger være en lønnsom forretning.

De som tilbyr slike tjenester må kanskje finne andre måter å tjene til livets opphold på, og forhåpentligvis vil de velge veier som tar mer samfunnsansvar. Resultatet kan være et bedre sted å leve for enkeltpersoner, familier og samfunnet som helhet.

Selvfølgelig forstår jeg at bransjer som gir ut «drittlån», kreditt, avbetaling og lignende, opererer innenfor lovens rammer og har som mål å tjene penger til livets opphold, akkurat som de fleste av oss andre.

Derfor er det avgjørende at vi som enkeltpersoner regulerer oss selv og unngår å falle for fristelsene.

Vi kan se historiske eksempler som finanskrisen i 2008, som ifølge flere studier var et resultat av lån med høy risiko og astronomiske renter. Slike lån ble gitt til mennesker som mest sannsynlig ikke hadde kapasitet til å tilbakebetale dem, noe som førte til store problemer i USA.

Men hva med «drittlånene» i Norge? Er det egentlig bedre med kredittgjeld, Klarna og alle andre aktører som appellerer til våre psykologiske behov?

De fleste vil nok være enige i at kredittkort, kreditt og avbetalingsavtaler mest sannsynlig fører til mer angst, stress og psykisk belastning enn glede for privatpersoner.

En personlig økonomi som inkluderer «drittlån» eller kreditt ville mest sannsynlig blitt bedre om den var mer regulert og strengere enn den er i dag. Min påstand er at «drittlån» og kreditt til privatpersoner kan føre til økt kriminalitet og psykisk uhelse. 

Konsum og Identitet

Forbruk av varer og tjenester har alltid vært en integrert del av menneskers daglige liv. Ofte blir forbruk betraktet som en nøytral aktivitet som bare handler om å dekke våre behov og ønsker. Men det er mye mer til det enn det som møter øyet. 

Den psykologien som driver folk til å falle for fristelsen og ta opp «drittlån», handler om vår iboende kreativitet og behovet for å uttrykke vår identitet. Vi vil pusse opp, forandre og forbedre ting raskere, og ofte kan penger være veien til raskere selvrealisering. Min påstand er at følelsene ofte vinner over fornuften når det gjelder fristelsen for å ta opp «drittlån».

Mary Douglas beskrev dette fenomenet i sin studie The World of Goods fra 1996. Hun hevdet at forbruk ikke bare handler om å tilfredsstille fysiske behov; det handler også om å forme en bestemt identitet i samfunnet.

Forbruk som Identitetsdannelse

Mary Douglas introduserte en tankegang som peker på at forbruk ikke bare handler om å dekke fysiske behov. Det handler også om å fremstå som en bestemt type person i samfunnet.

Hva vi velger å kjøpe og hvordan vi bruker disse varene, sier mye om vår identitet og våre verdier.

Forbruk og Sosial Sammenheng

Denne tilnærmingen viser at forbruk ikke kan ses isolert fra våre sosiale relasjoner og den kulturelle påvirkningen vi er underlagt. Vår forbruksadferd blir påvirket av samfunnets normer, trender og forventninger. Det blir et viktig redskap for å uttrykke hvem vi er og hvilke grupper vi ønsker å tilhøre.

Forbruk og Samfunnet

Denne tilnærmingen har også vidtrekkende konsekvenser for samfunnet som helhet. Den understreker at forbruk ikke bare er en individuell handling, men en grunnleggende sosial atferd som påvirker måten vi samhandler med andre på.

Samfunnet gir rammene og betydningen for vårt forbruk, og våre forbrukervalg kan også påvirke samfunnet, for eksempel ved å støtte bestemte merker, ideer eller kulturelle bevegelser.

Avsluttende tanker

Mary Douglas’ innsikter fra The World of Goods fra 1996 gir oss et spennende perspektiv på forbruk og identitet. 

Den understreker hvordan våre valg innen forbruk kan si mye om hvem vi er som individer og hvordan vi ønsker å bli oppfattet i samfunnet. Dette minner oss om at forbruk ikke bare handler om økonomi; det handler også om kultur, sosial tilhørighet og identitetsdannelse. 

Å forstå denne sammenhengen kan hjelpe oss med å se forbruk på en ny måte og utforske dets rolle i våre liv og samfunn.

Finanstilsynet sa i 2019 at det er en generell økning i gjeldsnivået blant norske husholdninger. Dette er et bekymringsverdig trekk som offentlige myndigheter nøye følger med på, da det øker risikoen for finansiell ustabilitet. Antallet låntakere med lav gjeldsgrad i forhold til brutto årsinntekt multiplisert med fem, har sunket de siste årene, samtidig som gjeldsgraden har økt (Finanstilsynets Boligundersøkelse 2019).

Vi trenger regulering av «drittlån» til privat forbruk, og forebyggende tiltak, forenkling og opplæring til bedrifter og enkeltindivid om hvordan de kan unngå å bli lovbrytere på bakgrunn av å ikke forstå regler for skatt og pådra seg ubetalte skattekrav.

Karl Polanyis begrep «embeddedness» fokuserer på forholdet mellom samfunn og økonomi. Han påpeker at økonomisk utvikling ikke skjer plutselig og spontant, men at regjeringens rolle påvirker utviklingen og endringshastigheten, avhengig av konteksten (Polanyi 2012:67). 

At prisveksten må ned og renten øker, er én ting, men ville det blitt enklere å stå i situasjonen i dag, dersom «drittlån» til privatpersoner ikke var mulig å oppdrive? 

Det er på høy tid at økonomifaget igjen forenes med samfunnsvitenskapen, fordi det vil skape et bedre samfunn og dypere forståelse, som igjen kan forbedre reguleringer og tiltak. 

Denne refleksjonen er skrevet i et samfunnsvitenskapelig perspektiv, og omhandler kun personlig økonomi, ikke forretningsøkonomi, der kreditt, cashflow, investeringer og likviditet er viktig.

none