Arne Øgaard: – Vi får ikke gjort noe med klima og naturkrisene før vi har endret selve grunnlaget for økonomien
Silje Ulstein: – Det som drev meg til å fortsette, var alltid hovedpersonen. Det føltes viktig å fortelle historien hennes
Jan Kjærstad: – Hvorfor ikke skrive en konvensjonell roman, tenkte jeg. Idiot. Hvorfor hele tiden denne trangen til å gjøre noe nærmest umulig?
Endre Ruset: – Jeg hater all form for narrativ prosa: noveller, fortellinger, romaner, eventyr – you name it
– Å fininnstille humoren slik at den virker sammen med «dramaet» er mye av skriveutfordringen i en bok som denne
Rebecca Wexelsen: – Denne romanen er selvbiografisk. Selve ideen til å faktisk skrive den, var det kjæresten min som hadde
– Jeg bruker mye tid på å spore opp aktuelt kildemateriale og søker gjerne etter kilder som er lite benyttet
«Alarmerende» utvikling: En brytningstid hvor folk leser færre fysiske bøker og medievanene endrer seg raskt
Ole Torp: – Historien er dramatisk, og den er personlig. Såpass personlig at jeg trodde jeg aldri kunne skrive den
– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde fått skrive ut denne sinte, uspiselige og skrøpelige karakteren
Marit Røste: – Den psykiske belastningen ved å være tjukk er det som er mest skadelig, ikke den fysiske
Andrea Bræin Hovig med metoo-roman: – Jeg ønsket å skrive fortellingen til et par av dem som tok avstand
Tormod Haugland: Eg skreiv omlag ti sider om dagen, eit tempo eg aldri har vore i nærleiken av tidlegare
Å bli 70 år gjorde noe med Ketil Bjørnstad: – Samfunnet forandrer seg med voldsom fart. Men finner jeg min egen plass i verden lenger?
Hege Susanne Bergan: – Hver gang jeg tenkte at dét kan jeg ikke skrive, det er for drøyt, så skrev jeg det likevel
Anngjerd Rustand: Sånne utfordringer kan gjøre meg helt besatt, og jeg elsker det når en brikke faller på plass
Maren Skolem har skrevet en roman om tvangstanker og dating, om håp versus angst og kontroll versus hodeløs forelskelse
– De ambivalente følelsene er kanskje tabubelagte etter forelderens død. Men de er der, høyst reelle, og trenger å utsies og kjennes på
– Kuren har vært innspill fra venner, fra redaktøren min, arbeidet mitt som kritiker – og den litteraturen jeg selv har lest
