Jonas Hansen Meyer: Jeg har forsøkt å skrive en bok som jeg selv kunne tenke meg å lese, for å si det med en utmerket klisjé
– Daniel og jeg møttes i Oslo i 2019 og har vært gode venner siden det. Boka baserer seg i stor grad på vennskapet vårt
– Vi utviklet en måte å skrive på der vi skrev et utkast og så diskuterte det, for så å skrive et nytt utkast og så diskutere
Jan Kristian Karlsen: – Ønsker å avlive noen myter om hjemmekontor og aktivitetsbaserte arbeidsplasser
Jan Kjærstad: – Hvorfor ikke skrive en konvensjonell roman, tenkte jeg. Idiot. Hvorfor hele tiden denne trangen til å gjøre noe nærmest umulig?
Salget av nobelprisvinner Han Kangs bøker har eksplodert: – Dette er en situasjon vi aldri har sett maken til
Endre Ruset: – Jeg hater all form for narrativ prosa: noveller, fortellinger, romaner, eventyr – you name it
Å bli 70 år gjorde noe med Ketil Bjørnstad: – Samfunnet forandrer seg med voldsom fart. Men finner jeg min egen plass i verden lenger?
Hege Susanne Bergan: – Hver gang jeg tenkte at dét kan jeg ikke skrive, det er for drøyt, så skrev jeg det likevel
– De ambivalente følelsene er kanskje tabubelagte etter forelderens død. Men de er der, høyst reelle, og trenger å utsies og kjennes på
– Kuren har vært innspill fra venner, fra redaktøren min, arbeidet mitt som kritiker – og den litteraturen jeg selv har lest
I romanen utforsker Truls Unholt hvordan han har blitt den han er for å finne ut mer om hva et menneske er
– I møte med alvorlig sykdom ble jeg konfrontert med min egen dødelighet. Og det var på en måte befriende, faktisk
– Det er gøy å skrive ut digresjoner. Så får heller redaktøren piske meg tilbake på den smale sti. «Dette er ikke av interesse for leseren», pleier hun å si
Edy Poppy begynte å skrive romanen da hun var trettisyv år, singel for første gang siden hun var sytten. Og barnløs.
