Maria Kjos Fonn: – 1. januar i fjor satt jeg ved kjøkkenbordet, og min mann sa at jeg burde prøve å flytte romanen nærmere virkeligheten. Da løsnet det
– Når jeg nå ser tilbake, føler jeg dette både har hatt innvirkning på de beste og verste periodene av livet mitt
Jan Kjærstad: – Hvorfor ikke skrive en konvensjonell roman, tenkte jeg. Idiot. Hvorfor hele tiden denne trangen til å gjøre noe nærmest umulig?
– Å fininnstille humoren slik at den virker sammen med «dramaet» er mye av skriveutfordringen i en bok som denne
Rebecca Wexelsen: – Denne romanen er selvbiografisk. Selve ideen til å faktisk skrive den, var det kjæresten min som hadde
– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde fått skrive ut denne sinte, uspiselige og skrøpelige karakteren
Andrea Bræin Hovig med metoo-roman: – Jeg ønsket å skrive fortellingen til et par av dem som tok avstand
Tormod Haugland: Eg skreiv omlag ti sider om dagen, eit tempo eg aldri har vore i nærleiken av tidlegare
Å bli 70 år gjorde noe med Ketil Bjørnstad: – Samfunnet forandrer seg med voldsom fart. Men finner jeg min egen plass i verden lenger?
Maren Skolem har skrevet en roman om tvangstanker og dating, om håp versus angst og kontroll versus hodeløs forelskelse
– De ambivalente følelsene er kanskje tabubelagte etter forelderens død. Men de er der, høyst reelle, og trenger å utsies og kjennes på
– Kuren har vært innspill fra venner, fra redaktøren min, arbeidet mitt som kritiker – og den litteraturen jeg selv har lest
I romanen utforsker Truls Unholt hvordan han har blitt den han er for å finne ut mer om hva et menneske er
– Det er gøy å skrive ut digresjoner. Så får heller redaktøren piske meg tilbake på den smale sti. «Dette er ikke av interesse for leseren», pleier hun å si
– Hadde det ikke vært for at redaktøren min forventa å få en bok, hadde jeg sikkert sittet der oppe fortsatt, på skriverommet, vill i blikket
– Jeg opplevde mange eldre som var fortvilet og engstelige for å dø, samtidig som jeg ikke hadde tid til å sitte ned og snakke med dem
Kristin Vego: Jeg begynte å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg
En roman om reality-tv-sjangeren, om ensomhet og om hvem som skal være publikum når alle står på scenen
Kjersti Halvorsen: – Jeg var tidlig i tenårene da jeg innså at noe av det beste jeg visste var å skrive i flere timer i strekk
Heidi Sævareid: – Jeg kjenner yogamiljøet fra innsiden, på godt og vondt, og har lenge hatt lyst til å skrive noe om det
Skjønnlitterær debut om en romanfigur som går på en mental smell i møte med et 100 år gammelt Ibsen-stykke
Rita Paramalingam: – De siste årene har jeg skjønt at det eneste som virkelig hjelper, er å sette seg ned for å skrive
Gine Cornelia Pedersen skriver best når hun lar følelsene få lede teksten: – En slags fallitt for intellektet mitt, men det er sant
– De to ekstreme ytterpunktene har alltid fascinert meg. Jeg håper leseren møter seg selv litt i døra underveis
